Enda en lørdag i Khomansdal

I dag var det grillfest på agendaen. Vi dro ut til Khomansdal litt utenfor Windhoek til Christa for å fø både små barn, litt større barn og mødre med grillpølser, saft, brus og sjokoladekake. Det ble bakt 3 store langpanner med sjokoladekake, flere kilo pølser var kjøpt inn og et lass med ferske rundstykker. Vi hadde til og med ”kjærlighet på pinne” som avslutning på dagen. Det var en herlig opplevelse å se alle barna leke og kose seg, matglede var det hvertfall hos både store og små. Da dagen best beskrives med bilder blir det ikke så mye tekst denne gangen.

Denne jenta var så utrolig kontaktsøkende. Litt annerledes enn hva vi kalde vikinger er vant med og sjenanse var ikke et tema hos denne lille skjønnheten. Nydelig er vel det eneste ordet som kan beskrive henne.

Ingenting er så spennende som noe helt nytt. Alle våre kameraer ble dagens største "hit".

Dette bilde er, tro det eller ei, tatt av en av ungene. Så fort man lærte disse hvordan et kamera skulle brukes gikk knipsingen fortere enn jeg var klar over. Nesten 15 bilder av bare tull og fire veldig fine bilder også. Det under er også tatt av ei av jentene. Hun er 6 år og dessverre HIV-positiv.

Søte små på grillfest. Det er så herlig at mødrene kler på ungene det desidert fineste de har når de vet at det er en form for tilstelning. Ser nesten ut som han er på sjekker'n den lille tassen :p Da har han hvertfall god smak!

Det var så godt å høre unger skrike av latter, hoie og rope etter mer! Tror ikke at "herjing" er en type lek de er vant med. Så det var utrolig moro. Men så er det like viktig å gi de minste masse masse kos :)



Når alle var gode og mette skulle vi bli med to av damene hjem til Katutura for å se hvordan de bodde. Aldri kunne jeg forberedt meg på det jeg kom til å få se. En ting er hvertfall sikkert - jeg skal ikke klage over stort mye så lenge jeg er ved mine fulle fem.

Dette er utsikten over en brøkdel av Katutura. Her bor det mennesker uten strøm, med flere kilometer til nærmeste vannreservoar og ingen sanitære forhold.

Dette er en av mødrene, sammen med sin sønn på ca 1. år og Christa til høyre. Hun viser stolt frem huset sitt hvor hun bor sammen med sin søster og sitt eget barn. Hun har ca 8kvm å leve på. De som har vært hjemme hos meg og Erik kan se for seg badet vårt, bare litt mindre. Der inne hadde hun en seng hvor begge de voksne sover sammen med guttungen. Kjøkkenet er noen småstein og litt vindskygge utenfor huset og toalettet er nærmeste busk. Helt totalt uverdig for ett menneske. Men det rare er at de smiler. De smiler, ler, har troen på livet og de har et fantastisk livsmot. Mange er dessverre kriminelle, men det er fordi de har omtrent ingen penger. Minstelønnen i Namibia er på 580NAD i mnd, noe som tilsvarer ca 500NOK. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan leve på 125,- i uka.

For å runde av ble kvelden benyttet på Maerua Mall hvor vi spiste en bedre middag på Cattle Baron og med ”Disturbia” på kino som en avslutning. Ingen ting er som en thriller en lørdag kveld. Fortsatt henger tankene igjen fra jeg satt å spiste den middagen. Jeg brukte mer penger på middag+kino enn mamma'n til den herlige gutten har å bruke på 1 hel uke. Livet stinker noen ganger....virkelig stinker!