Er du redd for sprøyter eller går dette greit?

Vel, redd for sprøyter er vel å overdrive, men jeg liker de ikke. Forberedelsene til Namibia turen skrider fremover. Heptatittvaksinene er halvveis tatt, det samme med gulfeber og thyfoidfeber. Om litt over en mnd er det tur for kolera, stivkrampe, difteri og polio. Så jeg kan vel ikke skryte på meg å være redd for sprøyter....fortsatt.

Det var nemlig en tid hvor sprøytespisser ga meg den ekleste følelsen i hele verden. Bare jeg så en spiss begynnte kaldsvetten å renne nedover ryggen, hjerte banket og jeg planla fluktforsøket ut av legekontoret. Men det er vel med sprøyteskrekken som bilsjuke....man vokser det av seg. Eller i mitt tilfelle stukket det fra meg. Etter å ha hatt opplæring på øvelsespost på skolen i intramuskulære- og subcutane injeksjoner, så ble det ikke fult så skummelt lenger. Så når jeg fikk 3 subcutane i hver overarm og en i låret, samt fem intramuskulære i hver musculus gluteus maximus (skinka) så ga sprøyteskrekken seg. Det eneste som er kjipt er at alle ikke er like flinke til å stikke. De kjører nåla inn på en så sakte og forsiktig måte at du kjenner den bore seg inn forbi alle de stakkars cellene. Jeg personlig setter sprøyter som ei pil. Raskt inn og raskt ut!

Da skal jeg søke meg frem på nettet å se om jeg finner et sted som selger engangshansker. Jeg må nemlig ha med meg diverse utstyr når jeg skal dra fordi de ikke har tilgang på det ved sykehuset.

Jeg kommer med oppdateringer sånn litt etterhvert, er i praksis i hjemmesykepleien nå så jeg har litt for mye å gjøre med litt for få timer :)