28 februar 2007

Å herre - hva har jeg gjort nå da?

Vel - det jeg har gjort er å sende inn søknad for utveksling.....men denne gangen blir det ikke New Zealand som står øverst på ønskelista, men Namibia!
Jeg har altså søkt meg 3mnd til Windhoek - Namibia's hovedstad. Vel...jeg håper jeg får plass. Så alle dere som leser bloggen (tror ikke det er fler enn meg selv) kryss fingre og be til den gudere dere tror på om at jeg får lov å reise til Namibia :)

Det var dagens lille erklæring!

06 februar 2007

Groningen - part 2

Vel, livet her i Groningen har kommet et stykke videre. Begynner aa bli sliten naa. Det skjer noe konstant absolutt hele tiden, og "alenetid" er et ord jeg knapt kan huske hva betyr. Idag har jeg vaert saa troett som jeg ikke kan huske jeg har vaert noen gang. Vil bare sove, trekke dyna over hodet aa bli der. Ikke la noen se meg, snakke til meg eller vite at jeg eksisterer - selv om bare for en time. Men fredag gaar veien hjem igjen. Hjem til min nye leilighet, hjem til Erik og hjem til tosomheten jeg savner saa inderlig. Blir tungt aa skulle vaere borte i tre mnd hvis jeg faar plass til Namibia, men paa en annen side saa er det min mangel paa energi som gjoer at jeg vil hjem.


Men tiden her har vaert fantastisk ogsaa. Paa loerdag dro jeg til Amsterdam sammen med Linda (en nederlandsk student) og Brenda (en amerikans student). Vi var aa saa Anne Frank sitt hus og tok en herlig baattur paa kanalene. Det var straalende sol, gode 10-12varmegrader og skyfri himmel. Vi hadde ogsaa en utrolig bra forelesning om euthanasia , eller aktiv doedshjelp som det kalles i norge. Her i Nederland er dette legalisert, noe som betyr at hvis du er alvorlig syk, ikke har noe haap for aa overleve og ikke orker smertene mer - saa kan du be din lege om at han hjelper deg med aa doe. Det har vaert mange diskusjoner paa dette i etterkant blandt oss studenter, mange ganske intense. Men det var en veldig bra forelesning hvor foreleseren viste en film som fra a-z viste forloepet i en euthanasia prosess, selv hvor han satte sproyta. Tungt, men veldig relevant emne. Jeg er selv for aktiv doedshjelp i de tilfeller der alt annet er proevd og pasienten har store smerter som bidrar til aa odelegge livskvaliteten.


I kveld skal vi ha en Dutch evening - fra det ene til det andre emnet - med nederlandsk mat, leker, drikke, oel og sikkert mye moro. Jeg vil bare hjem etter middagen for aa dusje og legge meg. Orker ikke vaere her til langt ut i de sene nattetimer idag. I morgen er det disco bowling, vil heller vaere med paa det til langt paa natt enn nederlandske leker.

Men naa starter snart moroen her, saa jeg faar proeve aa gjoere noe annet her :)