Vell, jeg tror Sør-Afrikanere vet hvor USA er :)Underholdning!
25 august 2007
OK - dette går bra!
Siste forberedelser er i boks. Nå er alt klart. Jeg mangler ingen ting (kun litt penger), alt er klart og nervene begynner å roe seg. Jeg kjøpte bussreisen i går. Må nesten le bare jeg tenker på det. Bussen kjører fra Cape Town den 21.september. De som vet når jeg har bursdag klarer sikkert fint å tenke seg at dette blir tidenes rareste bursdagsfeiring :p det som derimot gjør at jeg ler er ankomstiden til Windhoek....07.00 DAGEN ETTER! Yepp, over 20 timer i buss og hele bursdagen min på en busstur. Vet ikke helt hva jeg skal si, men et minne for livet DET blir det! Må kjøpe med meg partyhatter eller no sånt. Gleder meg til jeg kan legge ut bilder fra den dagen.
Idag er det 25.08.2007. Det vil si, i følge kalenderen, at det er nøyaktig 21 dager til jeg setter meg på flyet til London. Fra Oslo til London drar jeg alene, mens Linda og Synne (to av de andre som skal dra) skal ta samme flyet fra London til Cape Town som jeg skal. Blir litt tryggere å vite at jeg skal dra sammen med noen, men det hadde vært drit tøft å reise helt alene :) Liker å gjøre litt småstunt som å dra helt alene. Gleder meg allerede nå til helgen 7-9september. Den 7. er det Granittrock i Groruddalen ved Romsås, 8. er det bursdagsfeiring og avskjedsfest for meg og den 9. skal jeg bruke sammen med mine foreldre og bare nyte det å skulle dra.
Uff, nei jeg får begynne å gjøre meg klar for dagen. Vært våken lenge, men det er noe med det å få seg en dusj!
Idag er det 25.08.2007. Det vil si, i følge kalenderen, at det er nøyaktig 21 dager til jeg setter meg på flyet til London. Fra Oslo til London drar jeg alene, mens Linda og Synne (to av de andre som skal dra) skal ta samme flyet fra London til Cape Town som jeg skal. Blir litt tryggere å vite at jeg skal dra sammen med noen, men det hadde vært drit tøft å reise helt alene :) Liker å gjøre litt småstunt som å dra helt alene. Gleder meg allerede nå til helgen 7-9september. Den 7. er det Granittrock i Groruddalen ved Romsås, 8. er det bursdagsfeiring og avskjedsfest for meg og den 9. skal jeg bruke sammen med mine foreldre og bare nyte det å skulle dra.
Uff, nei jeg får begynne å gjøre meg klar for dagen. Vært våken lenge, men det er noe med det å få seg en dusj!
19 august 2007
STOPP!!!
Nei, nå går ting alt for fort. Etter at skolen begynnte denne uken raser tiden bare fra meg. Alt er fikset - jeg mener seriøst ALT. Bare småinnkjøp igjen som hansker, desinfeksjonssprit, pepperspray o.s.v. Alle spør meg om jeg gleder meg og om når jeg drar. Tilogmed lærerene på skolen har fått med seg at jeg skal til Namibia. Hvorfor kan jeg ikke få være litt ifred nå?
Jeg orker ikke snakke om at jeg skal dra hele tiden. Det blir for nære for fort. Jeg vil ikke begynne å grue meg enda....hvertfall ikke før om to uker. Dette går bare alt for fort.
Usj...nei, jeg får komme meg på jobb. Der har jeg litt annet å tenke på :)
Jeg orker ikke snakke om at jeg skal dra hele tiden. Det blir for nære for fort. Jeg vil ikke begynne å grue meg enda....hvertfall ikke før om to uker. Dette går bare alt for fort.
Usj...nei, jeg får komme meg på jobb. Der har jeg litt annet å tenke på :)
12 august 2007
Så var det dette med karmaen da.....
Jeg har ved en del tidligere anledninger hatt noen merkelige uhell når jeg er i godt lag med en av mine bedre venninder. I 2004 førte et slik godt lag til at jeg falt ned en trapp, røk et leddbånd i ankelen og hadde 8 smertefulle uker på krykker. Vidre har godt lag sammen med den nevnte unge piken ført til at jeg har gått meg vill i bye'n, blitt etterlatt på et utested, fått øl over absolutt hele meg og nå....ja det får man lese litt lenger ned. Først til forhistorien:
Min venninde har akkurat flyttet tilbake til Oslo og inn i ny leilighet. Dette måtte selvfølgelig feires med en innflytningsfest. Det startet til å være en kjempekoselig fest med masse flotte mennesker hvorav noen jeg tidligere hadde møtt, en som tidligere hadde bitt meg i magen (dette også i godt lag med min venninde på byen) og enkelte litt for overstadige berusede menn. Kvelden gikk og promillen hos de fleste, meg inkludert, økte i takt med stemmevolumet. Dette var dog høyt nok når jeg kom så jeg tror en unnskyldning til enkelte naboer er på sin plass for utallige "din bitch" "pass den øllen a" "du jukser din pi**" og andre ukvemsord.
Når jeg forstod at dette gode lag skulle ut på by'n og fortsette fant jeg ut at jeg enten kunne bli med å ergre meg over den mannen som hadde fulgt etter meg hele kvelden med sin ekle oppkastluktende ånde og promille på godt over 10 eller dra hjem. Jeg valgte klar det siste ved å sende "Erik, kom å hent meg nå for det er en kar her som går meg på nervene". Å gud hvor glad jeg er for at jeg har funnet Erik. Han kom og hentet meg så snill som han var. Men som alle andre kanskje også blir, så blir jeg veldig sulten når jeg drikker. Dessuten trengte bilen vår påfyll av mat den også for det blinka i bensinlampa. Så vi satte kursen for Hydro på Grorud. Skravla gikk som den alltid gjør med meg i nærheten og på vei inn på bensinstasjonen sa det "BOOMMP" og et stille fa** kom fra både meg og Erik. Bilen funka jo fortsatt så noe galt kunne det jo ikke være. Ut av bilen bar det også hørte jeg en faretruende suselyd fra bilen. Vi hadde PUNKTERT! I all hui og hast bar det inn på bensinstasjonen, sprøytet inn "reservehjul på boks" og kjørte for å få guffa til å tette hullet. Boksen proklamerte at man skulle kjøre 5-10km og deretter pumpe opp lufta.
Vi kjørte og endte opp, alt vel foreløpig, ved Hydro på Alfaset. Det må nok legges til at hele veien hadde Erik hørt på min jammer over "dette kommer ikke til å gå bra", "nå er vi vel snart på felgen" "tenk om pappa ikke har reservehjul til bilen sin" osv. Da Erik pent prøvde å fortelle meg at ro deg ned litt nå Kine så kom det bare stakkarslig tilbake at "La nå meg få lov til å bekymre meg da". Og det fikk jeg. Vel, tilbake til besinstasjonen på Alfaset. Når vi begge gikk ut av bilen i spenning på om dette hadde fungert ble jeg veldig paff da jeg fortsatt hørte lyden av susende luft og så at dekket var jo flatt som Danmark. Flink som jeg var fant jeg både reservehjul og jekk - flink som Erik var tok han alt ut og byttet til et fint og flott dekk uten hull....men med faretruende lite luft.
Så var det dette med den karmaen da. På den bensinstasjonen vi landet på og byttet dekk, der var luftpumpa i ustand...den neste vi var på hadde ikke og VIPS var vi tilbake til syndebukken på Grorud. Jaja, alt ordnet seg hvertfall til slutt - men det må være dårlig karma ute å går når alt sånt dritt skjer etter en kveld i godt lag.
Min venninde har akkurat flyttet tilbake til Oslo og inn i ny leilighet. Dette måtte selvfølgelig feires med en innflytningsfest. Det startet til å være en kjempekoselig fest med masse flotte mennesker hvorav noen jeg tidligere hadde møtt, en som tidligere hadde bitt meg i magen (dette også i godt lag med min venninde på byen) og enkelte litt for overstadige berusede menn. Kvelden gikk og promillen hos de fleste, meg inkludert, økte i takt med stemmevolumet. Dette var dog høyt nok når jeg kom så jeg tror en unnskyldning til enkelte naboer er på sin plass for utallige "din bitch" "pass den øllen a" "du jukser din pi**" og andre ukvemsord.
Når jeg forstod at dette gode lag skulle ut på by'n og fortsette fant jeg ut at jeg enten kunne bli med å ergre meg over den mannen som hadde fulgt etter meg hele kvelden med sin ekle oppkastluktende ånde og promille på godt over 10 eller dra hjem. Jeg valgte klar det siste ved å sende "Erik, kom å hent meg nå for det er en kar her som går meg på nervene". Å gud hvor glad jeg er for at jeg har funnet Erik. Han kom og hentet meg så snill som han var. Men som alle andre kanskje også blir, så blir jeg veldig sulten når jeg drikker. Dessuten trengte bilen vår påfyll av mat den også for det blinka i bensinlampa. Så vi satte kursen for Hydro på Grorud. Skravla gikk som den alltid gjør med meg i nærheten og på vei inn på bensinstasjonen sa det "BOOMMP" og et stille fa** kom fra både meg og Erik. Bilen funka jo fortsatt så noe galt kunne det jo ikke være. Ut av bilen bar det også hørte jeg en faretruende suselyd fra bilen. Vi hadde PUNKTERT! I all hui og hast bar det inn på bensinstasjonen, sprøytet inn "reservehjul på boks" og kjørte for å få guffa til å tette hullet. Boksen proklamerte at man skulle kjøre 5-10km og deretter pumpe opp lufta.
Vi kjørte og endte opp, alt vel foreløpig, ved Hydro på Alfaset. Det må nok legges til at hele veien hadde Erik hørt på min jammer over "dette kommer ikke til å gå bra", "nå er vi vel snart på felgen" "tenk om pappa ikke har reservehjul til bilen sin" osv. Da Erik pent prøvde å fortelle meg at ro deg ned litt nå Kine så kom det bare stakkarslig tilbake at "La nå meg få lov til å bekymre meg da". Og det fikk jeg. Vel, tilbake til besinstasjonen på Alfaset. Når vi begge gikk ut av bilen i spenning på om dette hadde fungert ble jeg veldig paff da jeg fortsatt hørte lyden av susende luft og så at dekket var jo flatt som Danmark. Flink som jeg var fant jeg både reservehjul og jekk - flink som Erik var tok han alt ut og byttet til et fint og flott dekk uten hull....men med faretruende lite luft.
Så var det dette med den karmaen da. På den bensinstasjonen vi landet på og byttet dekk, der var luftpumpa i ustand...den neste vi var på hadde ikke og VIPS var vi tilbake til syndebukken på Grorud. Jaja, alt ordnet seg hvertfall til slutt - men det må være dårlig karma ute å går når alt sånt dritt skjer etter en kveld i godt lag.
07 august 2007
Hva gjenstår?
Idag drar en av mine beste venner ut på eventyr nr. 2. Hun skal tilbake til Canada for å ta et semester til der. Jeg får bare mer og mer reisefeber etter hvert som andre drar til sine utvekslinger og tingene her hjemme faller på plass litt etter litt. Nå er jeg snart ferdig med alle forberedelser, etter 6mnd med styr. Mangler bare siste vaksinasjonsdosen for Hepatitt A og B og å drikke den ekle koleravaksinen i starten av september så kan jeg omgås basiller som mye jeg vil.....nesten. For to mnd siden lagde jeg meg en "husk dette" liste i all forvirrelsen over ting jeg prøvde å huske på. Den blir bare lenger og lenger etterhvert som jeg husker andre ting i farten.
Bare på impuls stakk jeg igår innom XXL og skulle se på sovepose. Jeg mener selv at jeg trenger dette for å slippe å leie dyne og sengetøy på hostellet i Cape Town og for å kunne bo litt billigere når vi skal ut å farte. Så jeg endte opp med en sovepose jeg synes virket veldig herlig og en silkelakenpose til å ha inni. Det snedigste jeg fant var en oppblåsbar reisepute fra Ajungilak i et bitte lite etui. Den måtte jeg bare ha. Så 1600,- fattigere med tre små steg nærmere en ferdig "husk dette" liste.
I morgen skal jeg ut men min fantastiske mamma. Vi har en tradisjon for at vi hver sommer og stort sett også rett før jul møtes i Oslo og spise lunch og handler litt. Det er en herlig tradisjon og jeg gleder meg masse. Nå som det er ferie fra skolen jobber jeg for det meste hver dag så livet mitt sirkulerer ikke i sentrum slik som det gjør ellers i året. Begynner å føle meg litt "fanget" på Furuset/høybråten, jeg bor her, handler mat her, jobber her, har mine beste venner her og trener her. Skal jeg til byen så er det fordi jeg må. Så det skal bli veeeldig godt å kunne sette seg på en kafe å spise mat og ha tid til å se på alle de rare menneskene som bor i samme byen som meg.
Da skal jeg ned på postkontoret i bunn av bakken å hente en pakke som, ifølge min kjære, skal piske liv i min gamle og slitne laptop.
Bare på impuls stakk jeg igår innom XXL og skulle se på sovepose. Jeg mener selv at jeg trenger dette for å slippe å leie dyne og sengetøy på hostellet i Cape Town og for å kunne bo litt billigere når vi skal ut å farte. Så jeg endte opp med en sovepose jeg synes virket veldig herlig og en silkelakenpose til å ha inni. Det snedigste jeg fant var en oppblåsbar reisepute fra Ajungilak i et bitte lite etui. Den måtte jeg bare ha. Så 1600,- fattigere med tre små steg nærmere en ferdig "husk dette" liste.
I morgen skal jeg ut men min fantastiske mamma. Vi har en tradisjon for at vi hver sommer og stort sett også rett før jul møtes i Oslo og spise lunch og handler litt. Det er en herlig tradisjon og jeg gleder meg masse. Nå som det er ferie fra skolen jobber jeg for det meste hver dag så livet mitt sirkulerer ikke i sentrum slik som det gjør ellers i året. Begynner å føle meg litt "fanget" på Furuset/høybråten, jeg bor her, handler mat her, jobber her, har mine beste venner her og trener her. Skal jeg til byen så er det fordi jeg må. Så det skal bli veeeldig godt å kunne sette seg på en kafe å spise mat og ha tid til å se på alle de rare menneskene som bor i samme byen som meg.
Da skal jeg ned på postkontoret i bunn av bakken å hente en pakke som, ifølge min kjære, skal piske liv i min gamle og slitne laptop.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
