PMTCT - Prevention of mother to child transmission

Dette utrykket har vi hørt noen ganger mens vi har vært. Kort fortalt er greia den at mange barn blir født uten å være smittet med HIV, dette selv om de har HIV-positive mødre. Det er faktisk de færreste som blir smittet under selve fødselen. Et viktig arbeid er da å forhindre at smitte overføres mellom mor og barn etter fødselen. Hvis barn får HIV i tidlig alder blir de dessverre ikke så gamle. Som for eksempel den lille gutten jeg skrev om som bare ble litt over 1. år. Det som gjør at mødre ikke smitter under fødselen og svangerskapet er at de får sterkere medisiner og da spesielt rett før fødselen som setter virus litt ut av spill. Dette fungere bemerkelsesverdig godt, men nytten er liten når mødrene fører smitten videre. Dette gjøres spesielt via amming og morsmelk. En liten forklaring trengs sikker, det er jo de færreste av bloggleserene mine som er sykepleiere.

Når et barn blir født finnes det ingen sår eller rifter i munn, spiserør, mage eller tarmer. Alt er "feilfritt". Det vil igjen si at det ikke finnes en smitteport, det vil si en rift eller et sår som gir HIV-viruset en inngang i kroppen. Viruset er ikke farlig så lenge det ikke kommer inn i blodbanen via en rift eller lignende. Derfor kan man jo fint kysse så mye man vil med en som er positiv uten å bli smittet. Dette er også grunnen til at HIV smitter lettere blant homofile, på grunn av at slimhinnene er svakere "bakerst" :)

De namibiske myndighetenes anbefaling til nye mødre med HIV er at "amme barnet ditt EKSLUSIVT i 4 - 6 mnd og slutt deretter MOMENTANT". Forklaring: Så fort man tilføyer annen mat vil det skape rifter og dermed smitteporter. Den andre, og absolutt riktige anbefalingen er "Bruk morsmelkerstatning", men hvem har råd til å kjøpe alternativ mat til barne sitt når det er gratis å amme? Det er nettopp her Christa kommer inn i bildet.

Christaline, eller Christa som hun kalles, er en enrolled nurse (hjelpepleier) som jobber ved Katutura State Hospital. Hun har startet ett prosjekt som hun har kalt "The mount sinai clinic" og denne klinikken driver hun på fritiden sin med hjelp fra frivillige og enkelte donasjoner. For donasjonene kjøper Christa morsmelkerstatning, tåteflasker og mat til de litt større barna.

En gang i mnd for små barn og 1 gang i mnd for de litt større barna åpner Christa dørene til sitt egen hjem. Her har hun egne journaler for hvert tilknyttet barn, hun deler hun passende mat (matposer til de store og bokser med morsmelk til de små - for en hel mnd), bistår mødrene ved å lære de opp, gir mødrene mat når de kommer og hun følger virkelig opp disse små englene. Det sier seg jo selv at å fø 300 barn koster penger og det er noe Christa og Mount Sinai Clinic ikke har. Det som var så inspirerende var at Christa nekter å gi opp. Hun har fått tildelt en tomt i Katutura hvor hun kan bygge et senter og et eget sted å drive klinikken sin, hun har tilogmed fått tegnet opp hvordan hun vil ha det. Av alle ting har hun også tegnet inn 15 små leiligheter som hun vil tilby Norske sykepleierstudenter å bo i for en rimelig penge når de er her. Christa sitt arbeid er både inspirerende og sørgelig. Det er så trist å se at Namibiske myndigheter nekter å gi henne penger fordi "hun bryter grunnloven". I Namibisk grunnlov står det at morsmelk er det beste for ditt barn og derfor skal du amme. Dette gjemmer de seg bak for å slippe å bruke penger selv om de anbefaler å kjøpe morsmelk hvis man er positiv. Namibia - bakvendtland!



Jeg skulle så ønske at det var mer jeg kunne hjelpe Christa med. Tvinge 1million ut av lommene på en eller annen norsk riking som ikke trenger alle pengene sine. For hvis Christa hadde fått opp senteret og startet firma ville hun kunne hjelpe 3000barn i stedet for 300. Det er forhåpentligvis 2000 færre HIV-smittede barn. Jeg skriver 2000 for mange av de hun allerede hjelper er dessverre smittet. Jeg husker pappa sa før jeg dro at "Prøv å distanser deg litt, dessverre kan du ikke hjelpe hele Namibia", men fy pokker å vanskelig det er. Jeg blir så sint og så frustrert over at ingen vil hjelpe Christa fordi hun gjør en fantastisk jobb. Norske myndigheter har gitt noe penger, men for pokker - det er ikke de som burde gi henne penger, det er jo Namibia som burde gi pengene. Men for all del - ikke dropp å gi penger fra Norge heller. Det hjelper litt når lærerene på HiO samlet inn over 9000,- til henne i fjor.

Så hvis noen som leser bloggen vet om noen snille sjeler som vil gi penger til en SINNSYKT godt formål så skrik ut, eller noen strikkeflittige som kan strikke barnesokker. Hun trenger ting som hun kan selge for å tjene penger. Jeg vet hvertfall at jeg skal fortsette å hjelpe Christa med det lille jeg kan, som at jeg skal kjøpe en ny vekt til henne så hun kan veie sine engler å se at de legger på seg. Den hun har fungerer rett og slett ikke på de minste og den viser flere kilo feil :( Så vi som var der forje helg skal spleise på en skikkelig fin en - sånn som de har på sykehuset. Det er også her jeg kommer til å legge igjen uniformene mine så de frivillige slipper å jobbe i privatklær med barn som gulper :)

Usj, kjenner jeg blir litt for engasjert av denne dama! Men det er jo bra at det finnes ildsjeler som henne. Jeg skal hvertfall hjelpe til, det er helt sikkert. Slenger på noen flere bilder fra lørdagen min hos Christa i Khomansdal, gleder meg til denne lørdagen, da er det matposer til de litt større!