"Hadet" - for et forferdelig ord!

Jeg satt i bilen igår på vei til mamma og pappa. Som alltid i bilen hørte jeg på radio og akkurat da var jeg i humør etter noe litt rolig, så hva er vel bedre enn "Klem FM". Celine Dion ble introdusert med "Goodbye" og jeg tenkte i mitt lille hodet at det var sikkert fint å høre på. Etter et par linjer i teksten kjente jeg tårene strømme på, helt klar over at det ikke var veldig lenge til jeg selv skulle si "Hadet" til alle vennene mine, familien min og Erik. Jeg har lenge neglisjert den tanken om at jeg faktisk reiser fra noen også. Det har ikke vært så nært at jeg har brydd meg veldig om det. Nå er det derimot bare 6 uker til jeg skal reise og det nærmer seg så ufattelig fort. Jeg skal jo reise helt mutters alene. Dette er noe jeg har valgt selv for å lære meg selv å måtte stå litt på egne ben. Jeg har aldri bodd alene, aldri reist veldig langt alene og aldri spist ute en kveld alene. Det eneste jeg liker å gjøre i min ensomhet er å shoppe eller se på TV.

Følelsene mine om hvorvidt dette er en spesiell lur ide (altså å reise til Afrika) varierer i takt med hva det snakkes om. Tenker jeg på safari, spennende mat og flott natur gleder jeg meg. Tenker jeg derimot på all fattigdommen, alle de ulike sjebnene jeg vil møte og all lidelsen vil jeg bare helst bli hjemme. Norge er et ufattlig isolert og godt land å bo i. Vi sitter i vår lille boble og når vi blir syke får vi hjelp, smertestillende og trøst fra familie og venner, så sant vi er heldige nok. Jeg er en av de typisk norske men mange gode venner, flott familie og gode familieforhold. Jeg har derfor tenkt masse på de jeg vil møte på sykehuset i Namibia. Tidligere studenter har fortalt at det ikke er stor tilgang på medisiner, så hvis pasientene har vondt så får de ikke hjelp. Levealderen er ikke høyere enn 42 på grunn av HIV-epidimien og Namibia er et av de hardest rammede landene. Derfor er det mange syke barn uten foreldre eller søsken som ikke har noen støttespillere i sin sykdomshistorie. Hvorfor vil jeg egentlig være en del av dette?

Jeg er vel en type person som lever mitt eget liv for å hjelpe andre. Jeg jobber i helsetjenesten i Norge, jeg hjelper gamle kroker over gata og bærer mer enn gjerne hjem bæreposene for de selv om det er i stikk motsatt retning av hvor jeg skal. Alt dette er jo vel og bra, men vil jeg få muligheten til virkelig å HJELPE når jeg kommer til Namibia?

Jeg finner vel ut av det fra september til desember....akkurat nå kan jeg ikke gjøre annet enn å lure og bekymre meg :)

Det flasker seg til - i et fantastisk sakte tempo!

Ja, da har enkelte av detaljene rundt en ellers ganske så åpen og uoversiktelig tur endelig falt på plass. Nå vet jeg hvor jeg skal bo, når jeg skal dra fra Oslo og hvilke vaksiner jeg mangler.
Hvorfor ting tar sånn tid å få orden på det vet jeg rett og slett ikke. Det eneste som egentlig gjenstår er å finne en god reiseforsikring som dekker alle dagene jeg skal være der (siden det er mer enn 3mnd) og reiseforsikringen bør dekke ekstremsport siden jeg skal både det ene og det andre som går under den kategorien. Jeg vet nå at jeg skal bo på Namas på et to mannsrom med vestlig standard - men uten svømmebasseng! Jeg tror det er det rette valget siden jeg er avhengig av å få lest mye og skrevet en del oppgaver. Også blir det mindre rot av to enn av 8. Sekk til å reise i er fikset, så en stor takk til pappa for den og sist men ikke minst et nytt kamera.

Til den nette sum av 10.000 norske alt for dyre kroner kjøpte Erik og jeg oss nytt kamera med ekstra telelinse slik at løven skal komme litt nærmere når jeg drar på safari. Kamera er av tpen Olympus E410 og er et digitalt speilreflekse med live-view som jeg ikke skjønner stort mye av. Jeg er glad det har Auto knapp - noe som i realiteten betyr "point and shoot". Flott!!

Så nå er flybilett, reiseting, bolig, uniformer og kamera på plass! Skulle tro det var masse som gjenstår, men det er det faktisk ikke. Jeg må som nevnt finne reiseforsikring, kjøpe hansker og desinfeksjonssprit og tenke igjennom hva jeg må ta med meg. Det beste med namas er at de har vaskemaskin i samme bygget!!'

Nå er det tid for frokost!