Misfornøyd eller bare generelt forvirra?

Jo....den som visste det!

Jeg sitter å skal visstnok skrive et cover-letter som skal overbevise en eller annen M.D Dr. Kevorcian i Ungarn om at akkurat jeg (fordi jeg er så smart og sånn) burde slippe unna opptaksprøven. Begrunnet i at jeg er sykepleier og har 70 studiepoeng i molekylærbiologi, kjemi og matte. Foreløpig utkast ser omtrent slik ut:

Dear Sir/Madam

I.....

Jo takk! Engelsk skriftlig har aldri vært min sterke side.

Men hva bør dette overbevisende brevet inneholde da? Er det ikke overbevisende nok at jeg kan

1: Brilliere med en C i mattematikk, E i Cellebiologi og genetikk og for ikke å snakke om min D i Kjemi?

2: At jeg er villig til å betale et uanstendig pengenbeløp for å sikre arbeidsplassene ved universitetet i disse finanskrisetider?

3: At jeg er en duganes sykepleier som mer enn alt her i verden vil bli lege!

Tydeligvis ikke. Så jeg kjemper meg gjennom med nebb og klør - og innser at jeg er nødt til å spørre noen om hjelp!

----- To be continued -----

Tilbake til bloggen - 2 år etter start!

For to år siden satt jeg på Namas i Windhoek og skrev mine første innlegg om manglende 3.lags dopapir, cola på glassflasker og mishandlede barn, fargelige kulturer og varme. To hele år har faktisk gått og jeg kan virkelig ikke fatte hvor de årene har blitt av.

Ferdig sykepleier ble jeg, jobber gjør jeg, men.....jeg er ikke fornøyd! Jeg jobber på Ullevål sykehus og er heldig med valg av avdeling, men.... ja, dette lille ordet jeg egentlig hater. Det finnes alltid et men. Mye har skjedd i livet mitt på to år som har fått meg til å tenke litt. Jeg ble jo singel for snart 1 år siden og det var en omveltende prosess i seg selv. Livet har endelig kommet seg opp på fote igjen og nå innser jeg jo at jeg ikke vil jobbe som sykepleier. Etter mange tanker og lange samtaler med venner, familie og ikke minst mine egne tanker har alt buttet i at jeg må gå mer på skole. Ikke bare litt mer....... 6 år til tar det.

Jeg smakte lenge på om Dr. Svensrud var noe for meg. Jeg hadde kastet fra meg ideen om å studere medisin på grunn av samboer og penger. Men jeg bare må, jeg har ikke noe "valg". Det er dette som er drømmen min, det er dette jeg virkelig vil.

Og forberedelsen er allerede godt igang.....og jeg er like overveldet som alltid over mine valg!

Ungarn....I think we are going to meet soon!