Et døgn i himmelrik

Vi har lenge gledet oss til den natten som nå, uheldigvis, er over. Fra torsdag til fredag forje uke var vi på Immanuel Lodge litt utenfor byen for å nyte godt av sol, god mat, veiledning fra skolen og det som viste seg å være et fantastisk sted å sove. Vi dro klokken halv ni på torsdag uten helt å vite hvordan vi skulle komme frem. Etter at Kari, vår veileder fra HiO forklarte veien for taxi-mannen gikk det smurt allikevel. Vi kom frem til en liten grønn oase midt inni bushen ved politisperringen utenfor byen. Det er politisperrer på alle hovedferdselsårer ut av byen av en eller annen grunn. Det som møtte oss var palmer, tre herlige hester og et koselig hovedhus i en blanding av tysk og afrikansk stil.

Vi startet dagen med å helle innpå vann og ha en fellessamling med Kari hvor vi ble delt i to grupper. Jeg havnet i gruppe to og hadde da fri frem til 12.30, altså etter lunch. Da bar det ut, skifte til bikini og hoppe ut i bassenget. Allerede da storkoste jeg meg. Jeg lå ved bassenget sammen med resten av gruppa frem til lunchen begynte halv tolv. Til lunch fikk vi ”Butternut soup” og pasta med kjøttsaus. De som kjenner meg godt vet jo at jeg er ikke veldig glad i supper og Butternut har en ganske sær smak. Butternut ser ut som et litt feilvokst gresskar. Den er gul, har en sær fasong og smaker ikke godt. Men suppa var ikke så ille J Pastaen var derimot meget bedre. Dagen fortsatte med veiledning og refleksjon. Det var godt å bli stilt spørsmål igjen, bli tvunget til å sette i gang hodet på en litt annen måte. Etter 2 timers veiledning var det på tide å sjekke ut rommet.

Rommet var HERLIG! Sengen var guddommelig akkurat passe myk og svæææær. Den var 1m bred. Bikinien ble tatt på igjen og på ny ventet en herlig dukkert. Det ble ikke så mye bading på meg for når klokken var fem skulle jeg på ridetur J

Siden jeg har en del rideerfaring ble jeg selvfølgelig tildelt en klin kokos gal hest. Han var så skvetten, redd og full av mistillit at jeg var kjempestolt av at han ikke kastet meg av. Det startet veldig bra ved at jeg faktisk fikk lov til å kose litt på han, klappe og stryke mulen på han uten å bli bitt. Jeg skulle bare sjekke om de hadde hjelm som passet meg når hesten plutselig slo seg bananas vrang av at en av de andre studentene gikk litt for fort bort til han. Jeg har aldri i mitt liv sett en hest som holdt på sånn…helt crazy. Litt skeptisk til dette dyret ville jeg gjerne få tryggheten på plass for oss begge før jeg tok han ut av paddocken. Red et par runder, travet litt og fikk han på tøylen (dvs at han virkelig begynte å høre på mine kommandoer) og da var tiden klar for å ta han ut også så flott som det gikk. Jeg skulle ri sammen med Kristine og Hanne og siden Hanne ikke har veldig mye erfaring med å ri startet turen rolig. Jeg måtte jobbe veldig med hesten for at han ikke skulle stikke av med meg på, men vi kom til enighet sånn litt etter hvert. Tempoet økte til trav og jeg slapp meg litt bak for å galoppere i stedet….hater trav! Hesten hadde så herlig gange og spesielt galoppen var nydelig. Vi fant en oppoverbakke med mye ”mudd” og mykt underlag og slapp hestene fri og fy som det gikk. På toppen fant vi ut at vi ville fortsette oppover og rett før det var for sent så vi at ”Shit, der var det et gjerde”. Jeg klarte akkurat å få stoppet det vraket av en hest jeg red på og ble omtrent kastet av i samme slengen men jeg forble oppe på hesten. Dessverre kom Hanne rett bak og klarte akkurat ikke å holde seg på og skled ned fra hesten. Heldigvis ikke noe skummelt fall. Bare kjipt at hesten stakk av, men han kom tilbake. Jeg måtte gå av hesten for å prøve å hjelpe Hanne opp men måtte gi tapt. Så klikka hesten igjen. Men jeg hadde ikke glemt mine ”takle vanskelige hester” kunnskaper og han lærte fort hvem som var sjefen. Vi valgte å ta det rolig tilbake til lodgen fordi hesten Hanne red på var så svær så hun kom ikke opp igjen. Men runde nummer to gikk kjempefint. Masse rolig galopp, akkurat som denne feltrittjenta liker det J Jeg storkoste meg og var helt klar på at når jeg kommer hjem skal jeg skaffe meg hestepasser jobb så jeg kan få ri litt igjen!!

Middagen ventet når vi kom tilbake og ikke visste vi at det var 4 retter. Vi startet av med soppsuppe og den passet dessverre ikke helt mine smaksløker også var den helt grå. Salaten som kom etter var derimot mye bedre. Vi koste oss med vin og lykken ble bare større da hovedretten dukket opp. Grillede lammepølser, biff, svinefilè, hvitløksbaguetter og nydelig tilbehør som mais og småpoteter. Dette sammen med en nydelig rødvin gjorde meg trøttere enn jeg har vært på lenge. Lykken min toppet seg da desserten kom….den var Cream Brullet (aner ikke hvordan det skrives). Siden jeg ikke spiste forretten min slang jeg på en halv dessert til da det var en som ikke orket alt. Er det bare jeg som har ekstra dessert-mage? Godt for meg, det er lov å kose seg når ting er utenom det vanlige. Det blir lenge til neste festmåltid i Namibia.

Jeg tuslet først i seng når klokken var 23.30 og lå å nøt senga frem til jeg sovnet og når jeg våknet i dag tidlig ante jeg ikke hvor jeg var. Jeg våknet med vondt i rumpa, solbrent og dehydrert….fantastisk! Jeg hadde glemt hvor bra trening en ridetur på 1,5time er for jeg er så støl og jeg går som en frosk. I tillegg var jeg litt sløv med smøringen i går og det må jeg betale for nå. Jeg glemte bort leggene L

Etter frokost hadde vi veileding i forhold til fordypningsoppgaven som vi skal skrive når vi kommer hjem og endelig har jeg funnet et tema jeg ønsker å bryne meg på, kort fortalt skal jeg skrive om alternativ smertebehandling. Så nå er det bare å begynne å bryne seg.

Dagen sluttet av bra ved et ordentlig samlebånd kakebakeri til lørdagens store grillfest i Khomansdal.