Første dag på Acute care Unit "ACU"

Idag (var egentlig onsdag, men fikk ikke publisert innlegget før nå) var forventningene skyhøye når taxiene rullet foran porten paa Katutura State Hospital. Helt siden foerste dagen har jeg gledet meg til jeg skulle paa Acute care. ACU er en post med 8 senger og 5 sykepleiere paa vakt. Det vil si at det er flere sykepleiere aa spoerre og et tryggere laeringsmiljoe. Vi kom opp paa post og for en varm mottagelse vi fikk. "You are most welcome, come in and so nice to meet you". Dette er det sjeldent at man hoerer her paa Katutura for sykepleierene er ganske bryske av seg. Dagen startet med en liten omvisning paa avdelingen og en introduksjon av pasientene. Dagen startet jo bra med at min foerste observasjon var at jeg lurte paa om ei dame faktisk pustet. Jeg snudde meg mot Alice og spurte litt forsiktig "Hun dama der puster ikke, gjoer hun vel?". Hvorpaa sykepleieren bare konstaterte at "Oh, she's passing away now. Hypertention you know....brain damage". Javel ja! Mitt 3. moete med doede mennesker sine jeg kom. Rart!

Jeg ble tilegnet en egen sykepleier og kun en pasient. Posten var langt fra full saa vi hadde bare en pasient. Jeg ble satt til aa maale vitale tegn som blodtrykk, puls, hemoglobin, blodsukker og respirasjon. Men foerst maatte vi suge. Forklaring kommer naa: Pasienten jeg var tildelt var en 18aar gammel jente som hadde blitt paakjoert av en bil. Hun hadde paadratt seg multi-kraniebrudd, tror vi talte 8 tilsammen. Hun hadde faatt store bloedninger i hjernen og frontallappene (den delen av hjernen som ligger mot panna) var saa skadet at de ikke kunne bli normale igjen. Det vil si at pasienten, hvis hun vaakner, vil ha hukommelsestap, ha mistet sin personlighet og store deler av det hun kjenner som "seg selv". Det hele kan egentlig sammelignes med en lobotomi. Pasienten var intubert (dvs en slange ned i lungene) og maa derfor bli sugd for slim ect. Jeg har noe erfaring med det fra foer paa grunn av arbeid med tracheostomipasienter (pasienter meg hull i halsen, kort fortalt). Følte meg litt utrygg i starten også, noe som er helt normalt :)

Jeg synes selv at dagen gikk veldig greit, selv når vår "sister" for dagen pent sa at "nå kan dere bli med meg å preppe liket". Jeg ble litt satt ut når det gikk opp for meg at jeg skulle stelle min første døde person. Jeg tok litt feil når jeg trodde vi skulle stelle - det var overvurdert. Det vi faktisk skulle var å fjerne alt av ledninger, infusjonsslanger, intuberingsutstyr og kateter. Vi skulle bare fjerne det ekleste av kroppsveskene som hadde kommet ut. Stakkars dame. Jeg tok et lite ansvar og fikk vasket hender, annsikt og litt ellers på kroppen og så sa "sister" at hun bare skulle gå å hente plastikk. Da så jeg for meg sort likpose slik de bruker på CSI og det var fader ikke langt unna sannheten. Eneste forskjellen var fargen, denne var beige! Dagen må sies å ha vært veldig lærerik og jeg gleder meg til å være der i to uker til, kanskje tre hvis jeg trives veldig godt.

Får snart legge ut noen flere bilder tror jeg, må bare finne noen fine først.
Ha en flott helg :) Det skal jeg hvertfall!