Forkjøla

Ja, da var praksis godt i gang på 2. Uka. Jeg har selvfølgelig blitt skikkelig forkjølet så dagen i dag ble ganske kort. Vet ikke om noe verre enn å gå på jobb å vite at jeg har tuberkulosepasienter rundt meg hele tiden og at jeg selv har svakt immunforsvar på grunn av forkjølelsen. Så dagen startet som vanlig klokka seks og var på sykehuset til syv og hjemme under dyna til ti. Føler meg ikke særlig mye bedre, men i morgen må jeg bare karre meg på sykehuset for jeg skal på Acute care unit og det har jeg gledet meg til siden jeg kom hit. Så da er det bare å være syk for dit skal jeg. Torsdag er første veiledning med Louise Pretorius som vår veileder heter og av alle ting skulle hun absolutt begynne 07:00 her på Namas. Vel vel, godt det er kort vei til senga igjen for hvis jeg ikke er frisk til da drar jeg ikke på noe sykehus hvertfall.

Fikk et akutt anfall av hjemlengsel i stad når jeg lå under dyna og syntes så innmari synd på meg selv. Lå å så på Charmed og slappet av, plutselig var det eneste jeg ønsket meg en skikkelig klem fra Erik. Bare ligge på armen og bli strøket i håret, sluppet å måtte åle meg sliten ut av senga fordi jeg holdt på å dø av tørst og bare blitt dullet med. Snakket også med Monica og Lars Erik på Skype i går, som etter mye slit fungerte tilnærmet perfekt, pluss at jeg snakket med mamma og pappa på søndag. Det gir bare enda mer hjemlengsel når man prater med de man savner. Så jeg både gleder og gruer meg til å ENDELIG få snakke med Erik igjen. Har aldri i løpet av 4,5 år gått så lenge uten å prate med han. ”Så lenge” er i dette tilfellet definert som 17 dager. Så det kommer til å bli så herlig, men også veldig trist. Han er jo tross alt veldig langt unna og ser meg ikke igjen før i desember. Meeen det er jo BARE 2mnd og 28 dager til  Er bare så glad for at jeg ikke har så sinnsykt hjemlengsel. Det er egentlig bare deilig å være på eventyr!

Nå tror jeg for helvete at jeg kommer til å slite med allergi her nede også. Munnen har begynt å klø litt og øynene renner. Det er jo tross alt vår her så hvem vet. Jeg er glad på min mamma’s vegne over at hun ikke skal komme på besøk. Hun hadde dødd. På ferier på Kreta kommer det masse brunt støv inn som gjør min mamma innmari dårlig. Her lever vi i dette brune støvet til enhver tid og midt inne i Kalahariørknen er det vanskelig å vaske det bort også. Så det kan være alt støvet som også gjør nesa mi så sinna.

Nå har jeg altså fått fikset meg skype, brukernavnet er kinesve, så nå er det ingen grunn i hele verden til ikke å plinge på meg! Akkurat nå orker jeg ikke skrive så mye mer, har allerede brukt godt over 30min på å skrive det lille jeg har. Får legge meg ned på senga å se litt film, det pleier å hjelpe for ”syke puser” som min kjære ville sagt.