Sorg og glede - hånd i hånd!

Som dere skjønner hadde jeg en ganske tung dag i går og gledet meg ikke veldig til å være på avdelingen for barn mellom 0 og 2 år. Dagen startet bra meddet som bare bygget opp under opplevelsen fra i går var det som skjedde idag. Jeg har lenge gruet meg til å se en person dø. Det er noe jeg visste kom til å skje her, men jeg håpet at det ikke skulle skje så fort. Det som bare gjør hele situasjonen enda værre var at det var en liten herlig gutt på 1,5år. Hele situasjonen var så uvirkelig. Jeg gikk for å lete etter Tom Arne og så at han var inne på et rom sammen med legen. Gikk inn og så at de ga en gutt oksygen, og da pustet han. Så plutselig stoppet hjertet og de begynnte med hjertekompressjoner og de bagget han. Så kastet den lille stakkaren opp hele mageinnholdet. Mye ble aspirert til lungene hans og da var det stopp. Han fikk kramper og så ble det helt stille. Jeg gikk ut til mora for å være sammen med henne når hun fikk beskjeden, men jeg ville jo ikke gi den til henne. Men mens jeg stod der og holdt rundt henne kom en av sykepleierene trillene ut med en liten sprinkelseng med et barn dekket av et hvitt klede. Mora knakk fullstendig sammen, noe som er så forståelig, var bare ille at hun gjorde det i mine armer. Tårene presset på for 100gang de siste 24 timene og det var bare å tørke de vekk igjen.

Det jeg nå reagerer på er at jeg var roligere psykisk i denne situasjonen enn det jeg var i går. Idag var jeg helt rolig og når jeg så den lille gutten så han så fredelig ut. Som at han hadde kommet hjem til ett sted hvor verden var mye bedre. En verden uten hjertefeil, uten HIV og uten tuberkulose. En verden der han ikke hadde diagnosen "undernærnert" og en verden han kunne vokse opp i som en lykkelig og frisk gutt. Så sliter litt med min egen psyke akkurat nå, men det går veldig bra. Må bare lære meg til å la sykehuset være sykehuset og prøve å ikke tenke så mye på det når jeg er hjemme - men det er ikke veldig lett.

Men fysj, nå blir det bare triste ting på bloggen så jeg må nesten skrive noe hyggelig og morsomt som skjedde i går.

På sykehuset møtte vi to fantastiske jenter Vanisha og Sophie. De var medisinstudenter fra England, men uheldigvis skulle de reise idag. Vi fikk en så god tone så vi ble invitert på avskjedsmiddagen dems på Joe's Beerhouse kl. 20:00 i går kveld. Vi, som i meg og Tom Arne, gjorde oss klare å gikk nedover mot byen for å få tak i en taxi. Vi synes det var så herlig å gå, så imot alle anbefalinger bestemte vi oss for at vi ikke gidder å føle oss som fengselsfanger og tok beina fatt. Vi gikk og gikk og fant jo ikke veien. Så vi spurte en mann med en nydelig liten jente på armen. Det er jo aldri farlig å snakke med noen som har unger med seg :) Han forklarte at vi var på rett vei og det var bare å fortsette til vi fant en butikk som het "Computer city". Etter å ha gått i nesten 20minutter uten å finne noen computer city spurte vi en til. Utenfor en bilbutikk var det en sikkerhetsvakt med hagle over skulderen som stod å pratet med en familie. Mannen i familien lo da vi spurte etter veien å sa at "Ja, da er dere litt på villspor". Klokka var da blitt ti på åtte og vi var en smule stresset. Da tilbød den snille mannen seg å kjøre oss til Joe's. Igjen, ingen farlige menn har med seg barn, så vi takket selvfølgelig ja. Inn i en bitteliten polo bar det og vips så suste vi av gårde i baksete på en bil med folk vi absolutt ikke kjente. Vi kom frem og vi. Kjempehyggelig var bilturen. Vi snakket om Norge og hva vi gjorde i Namibia. Hvor snille Namibere er i forhold til nordmenn osv.

Middagen på Joe's var en herlig avslutning på en ganske tøff dag. Livet går videre og jeg er en erfaring rikere, eller to egentlig. Nå er det endelig helt, så tiden blir nok brukt til en del refleksjon over de siste situasjonene.

Sånn en liten informasjon helt til slutt. Vi har en fasttelefon her nede som det er veldig fint å ringe til. Billig for meg og billigere å ringe til enn mobil i utlandet. Jeg ønsker meg veldig gjerne telefoner fra fjern og nær. Nummeret dit er så mye som

00264-61172082

og vent litt så får man svar.
Takk for nå :) og plz ring hvis det er mulighet til det :)