Tror overskriften sier det meste om hvordan jeg føler meg akkurat nå. Men i korte trekk er jeg vettskremt, redd, bekymret, overlykkelig, spent, fantaserende, gråtkvalt og full av glede. Veldig rar kombinasjon av følelser men de vil av en grunn ikke forsvinne noen av de. Alle som en blir sterkere og sterkere for hver dag jeg oppdaterer nedtellingskalkulatoren min - og idag satt jeg den ned til 11 dager til avreise, noe som betyr 10 fulle dager igjen i Norge. Det er ikke lenge.
På lørdag skal jeg ha avskjedsfest. Håper det kommer en del for jeg vil si hadet til alle jeg bryr meg om. Søndag skal jeg tilbringe sammen med mamma og pappa pluss en tur innom min mormor. Uken etter skal alle i familien hjem til meg å feire min bursdag. Dette går fort - veldig fort! Jeg gleder meg til jeg har dratt. For det jeg gruer meg mest til er å skulle si hadet. Måtte gi mamma klem for 3,5mnd...den blir lang. Pappa får det samme. Også lille Elise-englen min som ikke får se tante i jula. Det blir hvertfall en lang klem. Hvordan jeg skal klare å si hadet til Erik vet jeg ikke. Tror ikke jeg gjør det. Jeg sier "Snakkes" eller "Ser deg snart". 3,5mnd er jo ikke lenge...er det vel? Det å skrive på bloggen her hjelper meg veldig med å få ut alle de rare tankene jeg surrer rundt med i hodet. Har begynnt å tenke så masse de siste ukene. På alt mulig egentlig.
Men det går bra! Det er jeg overbevist over. Jeg håper jeg kommer hjem med gode minner og har vokst meg inn i både sykepleieyrket og de voksne rekker.
Yes....jeg drar snart! Fatter det bare ikke jeg ass........
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar