Zambia

Vel, da er jeg faktisk i Afrika denne gangen. Jordveier, rare butikker, folk som danser og synger i gatene - jeg er i Livingstone. Det er helt fantastisk og jeg liker dette landet enda bedre enn Namibia, synd jeg bare skal vaere her en uke.

Reisen opp var en ren opplevelse i seg selv. Foerste bussen hadde ikke lys innvendig saa det var veldig moerkt naar solen gikk ned. Naar vi endelig fikk byttet buss i Otjiwarongo fikk vi en som ikke hadde aircondition :) Lucky Lucky! Men man er jo paa tur saa klage gjoer jeg ikke. Jeg fikk godt selskap av 5 amerikanske jenter jeg traff paa bussen og satt sammen med de i de lange 24timene turen tok. Paa grensa maatte jeg krangle med vakta fordi visumet mitt vissnok ikke var i orden for de kunne ikke se at de fant det i boken hvor de skrev opp soeknadene. Jeg forklarte instendig at jeg har ikke soekt, mitt bosted skulle ordne dette for meg: Oh yes, that can be a problem as well you see, sa vakten til meg. Helt inntil jeg tok permen selv og bladde gjennom alle de 200 arkene med tillatelser fra alle mulige hostel i Livingstone gadd de ikke aa hjelpe meg. Men de fant det til slutt naar de skjoente at denne Norske jenta ikke gadd aa betale 500NAD for et visum hun allerede hadde faatt av Cholwe Backpackers. Naar jeg endelig kom meg over grensa og frem til Livingstone fortsatte det som skulle vise seg aa bli den rareste dagen i mitt liv.

Livingstone er et merkelig sted. Det er bare en asfaltert gate igjennom byen, resten er jordveier. Det er folk som skal selge deg ting rundt deg til en hver tid og taxier finnes omtrent ikke. Sliten, frustrert, smaaredd og utafor satt jeg meg ned ved fortauet for aa samle tankene. Saa kom det en kar bort aa spurte om jeg trengte taxi - endelig! Ja, var svaret fra meg men jeg har ingen penger saa jeg maa finne en ATM foers. For aa finne en minibank som funker var heller vanskelig en loerdags morgen i Zambia. Etter aa ha blitt kjoert rundt til 3 forskjellige og fortsatt ingen penger var jeg ikke fullt saa rolig lenger. Men til slutt fant jeg en minibank, men den ville ikke ta kortet mitt. Glad var jeg for at jeg har et reservekort til en annen konto som det er litt penger paa - en av mine smarte og brilliante loesninger foer turen. Inn med kortet men ingen penger kom. Til slutt maatte jeg bite i det sure eplet aa spoerre om hjelp. Den snille taximannen og en sikkerhetsvakt fra banken hjalp meg, med aa finne ut hvor mye som var lurt aa ta ut for disse kwacha'ene gjoer meg gal. Pengene kom, taximannen fikk betalt og jeg kom meg frem til backpackeren trygt og lykkelig. Zambesiere er litt anderledes enn Namibiere - disse kan man visst stole paa.

Backpackeren er av helt godkjent afrikansk standard. Kakkerlakker i dusjen, paa kjoekkenet og utenfor vinduene. Det er myggnetting over alle senger, edderkopper i taket og en fantastisk herlig betjening. Akkurat som man kan forvente seg :)
Malariamyggen har heldigvis ikke ankommet helt enda - noe jeg er glad for siden jeg ikke kan ta medisinene. Blir jeg daarlig har jeg hvertfall hatt en tur hvor jeg kan nyte mat uten aa kaste opp, uten mageknip og neseblod.

Saa langt har Zambia vaert helt fantastisk. Igaar var jeg paa the great Zambezi river aa raftet. DEN SERIOEST KULESTE TINGEN JEG HAR GJORT I MITT LIV (slapp av mamma, jeg lever fortsatt og ingen skader)!!!!!!!!!
8 jenter fordelt paa to rafter, to kjempehyggelige guider og to redningskajakker hvorav han ene er ranket til aa vaere en av verdens sikreste aa rafte med. Elva var morsom og det var overhodet ikke skummelt. Det er ikke som i Sjoa hvor du kan brekke nakken paa grunn av steiner, i Zambezi er det saa mange steiner aa treffe fordi det er saapass mye vann. Vi badet i elva mellom strykene, tippet rundt en gang med raften (noe som var det toeffeste med hele turen) og vi jentene hadde det saa utrolig moro sammen. PC, vaar raftingguide, sa at vi var sterke og flinke jenter som jobbet hardt - det merkes idag for jeg er saa stoel som jeg aldri har vaert i mitt liv. Det anbefales paa det sterkeste aa dra hit bare paa grunn av raftingen - Cholwe kan ogsaa garantere 100% sikkerhetsrate saa langt - ingen har blitt skadet. Saa naa frister ikke Sjoa med sine steinete farer lenger, jeg maa bare en tur tilbake til Livingstone for aa rafte en gang til. Jeg og Erik har lenge planlagt aa rafte paa sjoa, men beklager kjaere, vi faar ta 2 uker i Zambia i stedenfor :) Kvelden ble tilbragt paa hostellet med hyggelig selskap av dagens raftingteam og vi laerte masse om Zambia og Zambisk kultur.

Jentene skulle egentlig hoppe i strikk idag, jeg er feig saa det holder saa jeg tror neppe det blir noe strikkhopp for meg. Men strikkhoppingen var stengt for vedlikehold idag saa de hopper i morgen i stedet. Da de ogsaa reiser i morgen er det bare meg og Linda igjen i denne fantasiske byen. Vi skal ut paa et lokalt marked, ta turen over til Zimbabwe aa see Victoria Fallene fra begge sider (nei folkens, har ikke vaert der enda. Har bare sett den toerre siden fra Zambia), kanskje vi kunne faa en tur til ned elva hvis de trengte vekt (som i ekstra folk paa tur) for da fikk vi det gratis. Det er alltid loennsomt aa bli kompis med sjefen :)

Jeg stortrives paa reisefot og jeg laere saa mye. Jeg vet at jeg klarer meg selv og at jeg ikke faar panikk selv om jeg staar i et fremmed land og ikke aner hvor jeg skal og bare har en adresse og et navn aa forholde meg til. Jeg er flink paa aa moete nye mennesker og spesielt de jeg ikke har noe felles med, slik som lokalbefolkning. De har saa mye aa laere bort, de er saa interessert i aa prate og saa utrolig hyggelig man kan ha det hvis man bare toer aa aapne seg og slippe sjenanse, redsel og fordommer. For de av dere som leser bloggen og ikke har reist alene foer - pakk sekken. Jeg har allerede bestemt meg for min neste tur og den er bare 1 aar unna. Jeg skal tilbake til Afrika, tilbake til Zambia. Har ikke sett nok. Pappa sa til meg foer jeg dro at proev aa ikke la reisebasillen og reisetrangen ta helt overhaand. Beklager - det gaar ikke. Jeg vil bare reise mer, se mer og bli kjent med flere mennesker. DETTE ER LIVET!

Bilder kommer etterhvert saa snart jeg er tilbake i Windhoek. Jeg bor 100m fra en internettkafe, det er bare svinedyrt aa bruke det saa jeg gidder ikke dette veldig ofte men jeg maatte levere godkjenning av bacheloroppgave tema saa idag maatte jeg ta meg tid til aa sitte stille en times tid. Beina vil bare loepe ned til bussstasjonen og det enorme markedet jeg enda ikke har faat brukt en eneste time paa. Kos dere i kulda der hjemme i Norge eller hvor hen dere befinner dere. Zambia kan friste med 35-40 varmegrader, 80-90% luftfuktighet, regnskoger og muddroads (spesielt naar det regner da kan man ikke gaa ut fordi det er bare gjoerme).

mange hilsner fra Kine ''the muzungu in Zambia"