Cape Town - tatt av kvinnene!

Jadda folkens, hva kan man si annet en “Jeg savner Namibia”. Sitter i Cape Town på Big Blue Backpackers som er et hostell av rang. Flott, staselig og bare verdens beste romkamerat – min mye savnede Monica har ENDELIG kommet. Derfor tenkte vi at dette blogginlegget skal fortelle litt om både Monica’s tur fra Norge og min tur fra Windhoek.

Jeg tar meg den lille frihet å skriver først, det er jo tross alt en bloggeiers plikt å oppdatere sine lesere. Jeg har aldri i mitt liv følt meg verre når jeg sa hadet til mine venner på Namas onsdag morgen. Jeg var heldig å fikk en stor klem fra hele fire andre som lykke til på reisen. Linda og Tom Arne bor jo på Namas så de fulgte meg ut selv om klokka ikke var mer enn syv. Dierkie og Gino ga meg også hver sin klem og det var de det var verst å skulle si hadet til. Men vi sees igjen J

Taxituren til flyplassen var en eneste gråtkvalt opplevelse. Jeg klarte ikke snakke med sjåføren, orket ikke se ut av vinduet for jeg ville bare at han skulle stoppe. Fikk masse meldinger på veien ut til flyplassen fra venner som ønsket meg lykke til og fortalte at de gledet seg til jeg kom tilbake. Ganske så trist men også utrolig hyggelig. Flyplassen i Windhoek er jo like liten som stua til min mamma og pappa så det å finne frem der var ikke spesielt vanskelig. Mens jeg satt på flyplassen å ventet fikk jeg tre telefoner fra mine ”livvakter” som bare skulle forsikre seg om at alt gikk bra, at ingen plaget meg og at jeg var ved godt mot – thanks guys. Flyet ble en halv time forsinket men eller veldig bra. Satt ved siden av en kjempehyggelig sørafrikaner som holdt meg okkupert skravlemessig i de to timene som flyet brukte. Jeg ble hentet av en annen hyggelig sørafrikaner, men jeg forstod omtrent ikke hva han sa så samtalen ble heller….kort. Når jeg kom frem til hostellet kom Trude løpende mot meg, snublet omtrent over meg og ga meg tidenes beste klem. Veldig hyggelig å se deg igjen Trude, VELDIG!

Frem til Monica kom var vi å spise lunch, fikk installert meg på det ellers så flotte rommet vårt og når jeg så Monica igjen var min lykke ekstatisk. Har ikke vært så glad i hele mitt liv tror jeg, for det er vanskelig å være uten sin beste venninne i tre hele måneder. Det beste var at hun var bærer av gaver. Salt sild, melkesjokolade og HARRY POTTER BOK SYV! Jeg var i EKSTASE!

Monicas lille bidrag:

Da har jeg kommet meg ned til andre siden av jordkloden. Skal ærlig innrømme at jeg har gruet meg en del til reisen nedover både med tanke på lengde og at jeg reiste alene, men jeg kom meg ned helt på egen hånd med stopp på Heathrow og i Johannesburg før Cape Town J Flyturen var for så vidt grei, bortsett fra at jeg hadde gråtende babyer i stereo halve natta. Hadde godt selskap av en hyggelig Sørafrikansk dame, fikk god mat, hadde egen videoskjerm og greit med plass.

Når jeg landet i Cape Town kom sekken min sist på rullebåndet, som alltid, og jeg fikk æren av å høre navnet mitt over høyttaleranlegget J Ute stod en hyggelig herremann som skulle kjøre meg til Big Blue der jeg bor nå. Vel fremme ble jeg overfalt av en meget lykkelig Kinefrøken som strålte av glede for at jeg kom på besøk. Det var veldig koselig å se Berta mi igjen J Har fått et kjempefint rom som overgikk alle forventninger og folka her er kjempehyggelige!

Mitt første inntrykk av Cape Town var: åpne, avslappede og vennlige mennesker, vanskelig engelsk aksent – tar meg selv stadig i å si: sorry?, skeptisk mot alle som ”henger” på hjørnet og et enormt stort mangfold av mennesker og kulturer. Jeg synes ikke at Cape Town likner en typisk turistby selv om vi er midt i høysesongen. Selv føler jeg meg som verdens største turist blant disse nå godt vante jentene og gutten jeg har vært sammen med siste par dagene J

I dag har vi vært enda en tur på stranda Clifton second beach = modellstrand nr. 2 hehehe, vært på akvariet (som forresten holder fisken sin i veldig små tanker) og tuslet rundt på Waterfronten og i dets butikker.

Så langt har jeg ikke vært på noen av de ”klassiske” turiststedene, men det endres fra i morgen av. Da skal vi først til Cape Towns township, der de fattigste fattige bor, å se hvordan de lever. Det kommer til å bli en veldig kontrast da jeg synes at selve Cape Town by/sentrum ikke bærer preg av fattigdom byggmessig. Deretter blir det tur ut til Robben Island hvor Mandela satt fengslet store deler av sitt fengselsopphold. Gleder meg veldig til å få se litt andre deler av Cape Town/Sør-Afrika og få oppleve noe av dens historie.

Jeg håper å få opplevd mest mulig på denne turen og kjenner allerede at 10 dager er i snaueste laget. Hvis jeg får tid skal jeg prøve å få med meg: Table mountain, pingvinene, vingårdene, en liten safari hvis det går an osv. Jeg har en lang liste og jeg har begynt på toppen J

Dette var mitt lille bidrag. Ønsker dere alle en riktig god jul og tusen takk til Berta mi som inviterte meg ned på besøk!

That’s all folk’s!

Hilsen Kine og Monica