THE END

Ja, så var den her da. Den siste kvelden min på Afrikansk jord, kvelden jeg måtte pakke for å reise hjem. Jeg har blandede følelser om det blir bra å dra hjem. På en måte ja og på en annen måte ikke. Skulle helst ønske at billetten min var til Windhoek igjen, akkurat som jeg drømte i natt. Drømte at jeg kom på flyplassen og damen i skranken sa at ”Sorry Ms. Svensrud, but I cannot find a ticket on that name to London, but on the other hand I do find a ticket to Windhoek. Is that correct?”. Tiden I Cape Town sammen med Monica har vært helt fantastisk. Vi har kost oss masse med god mat, god vin, flotte turer og hverandres selskap. Så det er vel egentlig ikke så mye mer å si. Neste blogginnlegg er fra Maria Dehlisvei 37 – Oslo.

Det er slutt for denne gang.

This is just sad. Am I really going back home? The two weeks in Cape Town had been absolutely fantastic and the time with Monica as well. We’ve been the best of friends, like always, and enjoyed life with sun, great food, wine and each other. The next time I’m writing I’ll be writing from home. My flat in Oslo call’s me home now. Like I told Dirkie yesterday when he text me from Windhoek, I feel like I’m spinning round and round without anything to hold on to. The wise man told me that “Hold on to all the memories you’ve got. Hold on to your friends….I know I do”. And that is so true. I have to keep the memories alive and by doing so Namibia, Zambia, Zimbabwe, Botswana and South Africa will never leave my heart and neither will my friends. So long :)

The End