Botswana

Jepp, dere leste rett - jeg har vaert i Botswana. Dog ikke lenger en Cholbe og Cholbe river, men allikevel saa sier passeet mitt at jeg har vaert i Botswana. Paa onsdag ettermiddag satt vi aa lurte paa hva vi skulle ta oss til dagen etter. Vi led alle av en slags skuffelse over aa ikke ha sett flokker med elefanter og dette var jo siste sjangsen. Botswana er kjent for aa ha mye elefanter saa vi booket en full dags safari ved Cholbe River lodge som hadde elvesafari i 3timer foerst, deretter inkludert lunch og en "game drive" paa ettermiddagen.

Vi ble hentet ved Fawlty Towers som er et backpacker sted klokken 07:00 i gaard og ble kjoert til grensa av en hyggelig mann jeg absolutt ikke husker navnet til. Foer vi kom helt til grensa moette vi en vegg av trailere som alle skulle ta ferja over til Botswana og vi fikk fortalt at enkelte maa vente i opp til 5 doegn foer de kommer seg videre og koen var minst like lang paa motsatt side. Vel paa grensa ble vi moett av et sammensurie av mennesker, pengebyttere, nips-selgere og trailermenn. Det var saa mye folk og denne jordveien var ikke akkurat fri for gjoerme siden det er regntid. Mannen i passkontrollen ga oss ingen problemer og stemplet oss villig ut av Zambia. Vi ble overlevert til en annen veldig hyggelig kar som tok oss over elva i en speedbaat for ferja tok visst gode 40 minutter i steden for 5 som speedbaaten brukte. Det var en utrolig stilig foelse aa ta en liten baat over elva for aa komme inn i et annet land. Vel paa Botswansk jord ble vi overlevert til en tredje meget hyggelig kar som jeg heller ikke husker navnet paa og ble plassert i tidenes lengste passkontrollkoe. Etter aa ha staatt der i 10minutter kommer sjaafoeren vaar aa tar oss ut av koen og inn bakveien fordi det tok for lang tid. Jeg har aldri i mitt liv foelt med saa utilpass og hvit som jeg gjorde da. Jeg vil ikke ha tjenester og ekstra luksus fordi jeg er hvit - jeg klarer aa staa i koe.

Vi ble kjoert ut til lodgen og lempet over i en elvebaat og tatt med ut for aa spotte dyr og det tok ikke lang tid foer vi hadde sett elefanter, krokodiller, flodhester, masse toeffe fugler og mye annet. Plutselig kom jeg ogsaa paa at jeg hadde glemt aa smoere meg med solkrem og det lider jeg for idag for jeg ble ganske solbrent, men det har vaert vaerre foer. Det blir brunt etterhvert det ogsaa :) Lunchen var nydelig og i nydelige omgivelser. Lodgen var som en liten landsby men mursteinsgangstier, iguanar loepende rundt mellom buskene, krokodiller rett utenfor gjerdet og flodhestbroel i det litt fjerne. Vi noet hver bit. Etter lunch ble vi puttet inn i en safaritruck uten vinduer - perfekt til aa taa bilder. Vi hadde vel ikke kjoert i mer enn 10 minutter foer alle dyrene plutselig skulle hilse paa. Det var rett og slett helt fantastisk og jeg fikk endelig se den flokken med elefanter jeg saa gjerne ville se. 30 elefanter, store og smaa, gikk foran bilen vaar tilbake fra elva. De var 1m unna og de var bare saa flotte aa see paa. Tenk selv hvordan det er aa sitte i en bil uten doerer eller vinduer, frontruta var lagt ned, stillheten var total bortsett fra et par elefantunger som lekte med snabelen. Der satt vi saa stille vi kunne aa bare NOET det aa vaere paa safari - i Botswana.

Reisen tilbake var en like stor morsomm opplevelse ettersom vi kom utfor ettermiddagens regnskur, eller regnskyll er rette ordet. Gjoerme faar en ny mening etter den turen. Det var moro og goey det ogsaa. Vel tilbake i Livingstone bar det ut for aa spise middag og til et koselig lite sted som et FezBar. Ingen mennesker, god musikk og Zambia's litt fuktige og lunkne netter. Enda fler myggestikk kom paa plass til tross for bukse, genser, masse myggmelk og lange sokker. Jeg ber en stille boenn om at jeg ikke skal faa malaria siden jeg ikke tar profylaksen. Jeg velger aa tro paa lokalbefolkningen naar de sier at malaria ikke er endemisk (smittsomt) foer i slutten og spesielt etter regntiden. Men, blir jeg daarlig saa har jeg medisinen som skal til og det er tross alt bedre aa vaere daarlig 4-5dager i Windhoej enn ikke aa faa sett noe i Livingstone paa grunn av at pillene du tar for ikke aa bli daarlig gjoer deg kjempedaarlig.

Haaper livet i Norge er godt og at snoen og kulda ikke har kommet helt enda. Jeg gaar med en sterk medfoelse naar jeg hver morgen plukker en mango fra et av de mange mangotraerne vi har i hagen. Jeg vil saa serioest ikke tilbake til den kulda naa som jeg endelig synes at 40 varmegrader bare en deilig. Det begynner ogsaa aa gaa opp for meg at jeg skal hjem om 20 dager. Naa snakker vi dager og ikke uker eller mnd. Hvor har denne tiden blitt av? Det skulle jeg gjerne likt aa visst. Satt aa leste bloggen min foer jeg reiste til Zambia og det var saa mye jeg hadde glemt. Naa er jeg hvertfall veldig glad for at jeg har skrevet saa omstendig og noeye hele veien for jeg kan huske foelelsen av hvordan jeg hadde det naar jeg leser bloggen. Det skal bli godt aa komme hjem naa egentlig. Maa slaa rot igjen. Rota av hva som er hjemme er dratt opp fra bunnen av aa jeg har en rastloeshet jeg ikke helt vet hvor jeg skal plassere. Alt som var kjent har vaert vekk i 3mnd naa og det skal bli godt aa faa det noe av det tilbake men jeg vil ikke at alt skal bli som foer. Jeg har vokst veldig paa 3mnd og foelser mer voksen og klar for livet enn noen gang tidligere. Akkurat naa er det Windhoek som har vaert "hjemme" i Afrika. Det skal derimot bli godt aa slippe aa dusje med kakkerlakker, larver, pinnedyr og edderkopper. I gaar fant jeg plutselig tidenes stoerste snigle paa laaret mitt naar vi satt aa spiste middag - foer ville jeg hylt aa blitt helt fra meg. Den var egentlig bare soet saa jeg tok deg pent av aa satte den paa bakken :)

Naa er det paa tide aa komme seg tilbake til hostelle for ei av jentene skal hoppe i strikk og jeg skal vaere heia-gjeng paa brua. Kos dere masse, jeg kommer tilbake med flere reisebrev saa fort det skjer noe nytt.

Mange klemmer fra Tante Reisende Mac

Jeg vil ikke vaere student, jeg vil begynne livet mitt og jeg vil reise mer. MYE mer :)