Hvert eneste år så lenge jeg kan huske har jeg våknet, eller reis til de senere årene, til bløtkake til frokost denne helgen i november. Denne søndagen var det farsdag - og for første gang så lenge jeg kan huske kunne jeg ikke være hos pappa denne dagen. Selv om jeg befinner meg på andre siden av ekvator og er veldig langt hjemmefra må jeg dedikere en plass på bloggen til min kjære, kjære pappa.
Pappa er en av de sjeldne. Tolmodig som få, blir aldri skikkelig sinna på meg og vil alltid se på meg som ei lita jente med skeiv hestehale uansett hvor gammel og grå jeg blir. Det er kun en mann i mitt liv jeg stoler 1000% på og det er pappa. Dere vet jo godt at hadde det ikke vært for deg og mamma hadde jeg ikke sittet i en sofa ved NAMAS midt i Windhoek og hatt verdens beste praksisperiode. Jeg er evig takknemmelig for det.
Så tusen takk for at du er pappa'n min :) jeg er kjempeglad i deg og ville ikke byttet deg ut for alt i verden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar