Siste uke med fullt hus er over - HJELP!

Denne uka har gått fort, vært hard og litt trist. Vi har gjort masse...enormt masse egentlig.
Mandag: jeg hadde blitt værre i magen etter turen i helgen så nattevakten til mandag ble droppet, men natt til tirsdag var vi på plass. Med en gang vi kom fikk vi akkurat med oss en lite nurk av ei jente ploppe ut - så nydelig! Vi fikk være med å sjekke at morkake og navlestreng var normalt og at alt stod bra til med både mor og barn. Kvelden gikk innmari sakte for det var ikke så mye å gjøre. Når klokka var halv elleve måtte en dame inn for keisersnitt og litt frempå som jeg er sa jeg til kirurgen at "If you should need any help, just let me know". Svaret var et overveldene "Yes, yes, scrub in now. I need assistance". Så da gjorde jeg jo selvfølgelig det og VIPS var jeg i grønt, helt steril og med mine hender godt plassert rundt to retractorer (et intrument som holder et operasjonssår åpent) og ga kirurgen godt med arbeidsplass. Baby'en kom ut uten store problemer og var i fin form bortsett fra at den var litt gul for det hadde gått hull på morkaken - grunnen til keisersnittet. Det morsomste var at jeg fikk lov til å ta ut livmora etterpå og holde den mens kirurgen sydde - tro meg, kommer aldri til å glemme hvordan en morkake ser ut. Jeg har bilde av meg midt oppi alt, men det får jeg vise når jeg kommer hjem. Egner seg ikke for publisering.

Tirsdagen ble brukt til å ta igjen litt av søvnen jeg manglet fra natten, store deler ble også brukt på do siden jeg har fått en eller annen form for magevirus. Vi var på Maerua Mall å spiste lunch og fikset et par ting, samtidig som jeg var der stakk jeg innom apoteket å snakket med en hyggelig farmasøyt som ga meg noe som visstnok skulle kurere det hun trodde enten var amøber eller byen's vandrende magebug. Beskjeden var som følger at hvis det ikke hjalp var det amøber og da måtte jeg til lege. Det som er så kjipt når man er litt dårlig er at maten ikke blir der den skal, den lille maten som kommer inn gir ikke mye næring og man blir svimmel som en karusell. På kvelden hadde Bjørn-Erik laget pannekaker til hele huset og det smakte godt det! Følte meg som en liten unge på julaften med mine tre pannekaker.

Onsdagen kom og da var det bursdagsstemning på huset - Linda ble 23. Jeg var like svimmel som loopen og Thundercoaster på tusenfryd til sammen og tilbrakte dagen i horisontal stilling etter vi kom hjem fra en liten ekskursjon. Vi var nemlig på likhuset i by'n for å få en omvisning og vi håpet selvfølgelig på å få se en obduksjon. Vi var heldige vi å kom til et likhus med en ødelagt fryser, går ikke mer inn på beskrivelsen av den lukta. Doktoren kom og hun var virkelig hyggelig. Vi fikk en liten omvisning før vi ble stuet inn i et rom med hele tre obduksjoner klare. Jeg skal overhodet ikke gi noen detaljer over hvordan det gjøres - det er ikke mange som vil vite akkurat det. La meg bare si det slik: Jeg ville en gang bli rettsmedisiner, takk og lov for at jeg valgte en annen retning enn det. Så mamma, du hadde helt rett. Hadde jeg blitt rettsmedisiner ville selv jeg sagt at jeg jobbet i kassa på Prix. Men snakk om anatomiundervisning - helt sinnsykt! De som vil vite mer får spørre så skal jeg fortelle.

Magen var betydelig bedre på onsdag men jeg følte meg værre. Vi var ute å spise middag på kvelden og den ble intatt på Joe's beerhouse som er en av de mest kjente spisestedene i det sørlige Afrika. Da jeg følte meg crap hele kvelden dro jeg hjem tidlig sammen med en av gutta som var minst like sliten som meg :)

Torsdag våknet jeg litt bedre enn dagen før, men nope - gjorde absolutt ingenting annet en å gå ut å spise middag. Indisk stod på menyen og det var godt med en annen smak enn Namibisk.

Fredag derimot var morsom. Stod opp grytidlig for å få med meg awardseremony hos Windhoek emergency services - oversatt ambulansen som vi har jobbet på og brannmennene. Vi hadde blitt invitert av selveste sjefensjefen og da tør man ikke annet enn å si "Ja, selvfølgelig kommer vi". Jeg og Linda hutret oss gjennom 3 kalde timer for absolutt den dagen hadde Windhoek gitt slitt på all varmen. Etterpå var det lunch med både ordfører, sjefer i alle rang og hele korpset av brannmenn/kvinner og abulansefolk. Utrolig hyggelig selv om vi følte oss litt malplassert der vi satt. Kvelden hadde vi også blitt invitert til grillfest på brannstasjonen. Fantastisk hyggelig kveld med nydelig braai og lam :) Braai er bare å grille med tørrved for de som ikke har fått med seg det enda.

Idag er det lørdag og grillfest står på tapen her hjemme - det er på tide å si hadet til hverandre. Av alle ting har tiden kommet for hadefesten. Hvor har det blitt av tiden? Det har flydd så fort at jeg aner ikke hva som skjer når, hvor, med hvem osv. På mandag drar alle jentene untatt meg :) og jeg blir igjen sammen med gutta til fredagen når jeg setter meg på bussen mot Victoria Falls. Så neste uke skal jaggu bli deilig. Skal ikke gjøre noe annet enn å skrive oppgaver å slappe av. Bli helt frisk fra denne magen. For nå er jeg mye mye bedre. Jeg holder på mat og er ikke like svimmel lenger :)

Vel, må bare beklage at ting har tatt litt tid med bloggen i det siste men har ikke klart å prioritere den med både sykdom, jobbing som må gjøres og så rare ting som ekskursjon til et likhus - utrolig hva vi gjør i denne byen. Neste uke blir avslappende men fra fredag er jeg "Gone in Zambia" til 10.desember. Da ankommer jeg Windhoek igjen og blir til den 19.desember og hva skjer da?

MONICA KOMMER TIL CAPE TOWN :) :) :)
Jeg gleder meg som en unge. Det blir 17.mai, sommerferie, julaften og nyttårsaften på en gang. Vi skal få det så fint - tro meg! Det skal også bli veldig godt med en objektiv samtalepartner i to uker. Jeg trenger det nå. Så 19.desember kl.15.30 møtes vi mest sannsynlig på Cape Town international airport, med mindre flyet ditt er veldig forsinket.

Ha en fortreffelig uke alle sammen. Jeg skal nyte stillheten på Namas når 8stykker forlater Windhoek.