En helt vanlig onsdag i Windhoek!

Igår fikk jeg prøvd ut en liten del av hva Windhoek faktisk har å by på. Jeg ante ikke at det gikk an å skvise så masse inn i 25 timer som det jeg klarte i går. Stod opp til vanlig til for å ha første dagvakt på "Casualty" som er akuttmottaket på Kættis (altså Katutura Hospital) og det skulle vise seg å bli en kamp for å vinne en ellers så ufin og bitchy sykepleier. Vi kom dultene inn tre jenter fem på syv og ble fordelt litt forskjellig rom og jeg skulle være på "Dressing room". Det er der hvor alle kommer for å få sprøyter, sy sting og få stelt sår. Der møtte jeg først en veldig hyggelig sykepleier som viste meg litt rundt, men så kom hun som skulle være der for den dagen. Jeg ble satt til å desinfisere hele rommet og trallene med utstyr som skulle ut på resten av casualty. Så skulle jeg fylle opp trallene så det var nok utstyr.

Det tok jo sin tid å fylle opp alt som var av blodprøveglass, venekanyler i alle mulig strl, sprøyter, sprøytespisser i alle mulig strl og bomullsdotter, ofte brukte medikamentampuller og vaksinasjoner som ikke trengte å stå kaldt. Altså - jeg lærte hvertfall hvor alt var på lagret og i medisinskapet. Når jeg da var ferdig med å fylle opp alle 5 trallene pluss mitt eget rom var sykepleieren borte så jeg spurte en annen om jeg kunne hjelpe med noe. Da fikk jeg lov til å koble 50 infusjonssett til infusjonsposer å henge de opp på hele avdelingen sånn at det var klart til bruk. Ja, da fikk jeg øvd meg på det også og ble ganske flink i løpet av den timen jeg stod der. Når min sykepleier kom tilbake fikk jeg lov til å pakke ut av 4o ekser med utstyr som stod på lagret. Følte meg innmari heldig akkurat da. Men etter en liten stund begynnte hun å endre litt holdning og kom å hentet meg fra lagret og sa at "You have to clean a wound and do a couple of stiches". Lykkelige meg hoppet av glede etter denne "ikke fullt så bitcy" sykepleieren inn på dressing å stelte mitt første akutte sår som var et hundebitt. Etter litt om og med ble det bestemt av legen at han ikke trengte sting (noe jeg var glad for, var ikke klar for å begynne med det så fort) men at jeg skulle stripse det i stedet. Så ga sykepleieren bare beskjed om at det var tre sår til som måtte stelles og det kunne jo jeg gjøre for da gikk hun på "tea-break".
Så jeg stelte og stelte, hadde det innmari moro. Stelte også såret til en som hadde fått kappet av seg fingeren, men her sa også legen at det ikke skulle sy's. Merkelig egentlig.

Siden en av jentene hadde skikkelig vondt i magen ble dagen litt kortere enn forventet. Så når klokken var tolv var vi hjemme igjen. Men da bestemte jeg og Linda oss for at vi ville jobbe litt ekstra idag, så Linda hoppet ut av senga og i dusjen og vips - når klokka var ett var vi på ambulansen. To utrykkninger senere og 6timer med masse moro var det også blitt klart at vi skulle være med et par av brannguttene ut på by'n i Khomansdal. Linda kjenner han ene godt og det viste seg at byturen ble en suksess.

Men når vi da kom hjem fra "Brigaden" klokken 19.00 måtte jeg først prøve å fikse laptopen min som har fått et lite ekkelt virus som gjør at virusprogrammet mitt går av skaftet. Mye om og men senere ble det klart at dagens forsøk på å fjerne det var en ikke suksessfull operasjon og nytt skal prøves i kveld. Men så langt er status at virusprogrammet bare må slåes av for at det ikke skal lage helvete på jord.

Når klokken var ni kom Abe's å hentet oss i en alt for overstylet bil. Det er et ganske uvanlig syn her i Windhoek for folk tjener ikke så mye penger. Turen gikk til "ReMix" og jeg skjønnte fort hvorfor stedet het akkurat det - de spilte kun re-mixer, litt slitsomt etter 4 timer. Etter 4 dansefyllte og enormt morsomme timer gikk turen hjem til Namas og rett i seng.

Så man kan faktisk få gjort enormt masse på et døgn bare man står opp tidlig - men en liten advarsel må til på slutten. Man blir veldig, veldig, veldig sliten :) Gøy var det hverfall! Glad jeg har fri i kveld.