Hva gjenstår?

Idag drar en av mine beste venner ut på eventyr nr. 2. Hun skal tilbake til Canada for å ta et semester til der. Jeg får bare mer og mer reisefeber etter hvert som andre drar til sine utvekslinger og tingene her hjemme faller på plass litt etter litt. Nå er jeg snart ferdig med alle forberedelser, etter 6mnd med styr. Mangler bare siste vaksinasjonsdosen for Hepatitt A og B og å drikke den ekle koleravaksinen i starten av september så kan jeg omgås basiller som mye jeg vil.....nesten. For to mnd siden lagde jeg meg en "husk dette" liste i all forvirrelsen over ting jeg prøvde å huske på. Den blir bare lenger og lenger etterhvert som jeg husker andre ting i farten.

Bare på impuls stakk jeg igår innom XXL og skulle se på sovepose. Jeg mener selv at jeg trenger dette for å slippe å leie dyne og sengetøy på hostellet i Cape Town og for å kunne bo litt billigere når vi skal ut å farte. Så jeg endte opp med en sovepose jeg synes virket veldig herlig og en silkelakenpose til å ha inni. Det snedigste jeg fant var en oppblåsbar reisepute fra Ajungilak i et bitte lite etui. Den måtte jeg bare ha. Så 1600,- fattigere med tre små steg nærmere en ferdig "husk dette" liste.

I morgen skal jeg ut men min fantastiske mamma. Vi har en tradisjon for at vi hver sommer og stort sett også rett før jul møtes i Oslo og spise lunch og handler litt. Det er en herlig tradisjon og jeg gleder meg masse. Nå som det er ferie fra skolen jobber jeg for det meste hver dag så livet mitt sirkulerer ikke i sentrum slik som det gjør ellers i året. Begynner å føle meg litt "fanget" på Furuset/høybråten, jeg bor her, handler mat her, jobber her, har mine beste venner her og trener her. Skal jeg til byen så er det fordi jeg må. Så det skal bli veeeldig godt å kunne sette seg på en kafe å spise mat og ha tid til å se på alle de rare menneskene som bor i samme byen som meg.

Da skal jeg ned på postkontoret i bunn av bakken å hente en pakke som, ifølge min kjære, skal piske liv i min gamle og slitne laptop.