tag:blogger.com,1999:blog-329708472024-03-07T08:20:49.210+01:00Life as I know itBloggen min har fulgt meg en lang stund nå, både med aktive og mest inaktive perioder. Nå fant jeg ut at det var på tide å starte den opp igjen for jeg trenger ett sted å skrive ned litt tanker og ideer - så hvorfor ikke :)Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.comBlogger79125tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-48896060626274451722012-03-13T12:36:00.002+01:002012-03-13T12:38:15.349+01:00Smoothie :)Smoothie er og forblir en fantastisk måte og kose seg på og samtidig få i seg riktige næringstoffer. Jeg lagde meg en nydelig smoothie til lunch<div><br /></div><div>1,5dl mandelmelk</div><div>2ss ren organisk kakao</div><div>1 banan, ikke helt moden</div><div>1dl frosne bringebær</div><div><br /></div><div>Fantastisk godt, masse sunt, superfood og antioxidanter :)</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-61002801023602668972012-03-06T19:15:00.002+01:002012-03-06T19:25:28.458+01:00Candida og oil-pullingWell well.....detox viser kroppens sanne seg - og min ekke helt i form. <div>Etter snart 48t med detox har tungen gått fra å være normal til å bli hvit.....VELDIG hvit. Snakket med min gode rådgiver Alex om WTF som forgår og sant skulle sies....etter all sannsynlighet en latent candida infeksjon.</div><div>Candida er en sopp som vi alle har i kroppen vår i tolererbare mengder. Når immunforsvaret er lavt, som f.eks under stress, kroniske infeksjoner, kreft osv, kan slike "opurtonistiske infeksjoner" sette seg. Jeg har slitt lenge med et ekstremt høyt kortisol nivå som kjent er immunsuppressivt - det demper immunforsvaret slik at det ikke fungerer som det skal lengre. </div><div><br /></div><div>Det er jo nettopp kortisolnivået mitt jeg virkelig ønsker å få ned på en normalt nivå slik at kroppen min blir mer samarbeidsvillig og jeg føler meg sunn og frisk igjen. Medisinstudiet er virkelig ingen dans på roser og man bryter seg dessverre mer ned enn man bygger seg opp. Så da er det bare å ta det for det som skjer og gjøre noe med det.</div><div><br /></div><div>For å prøve en medisin fri måte å kvitte meg med candidaen på har jeg startet med oil pulling.</div><div>Oil pulling går enkelt ut på å ta en t-skje med olje (oliven, solsikke, sesam...hva som helst egentlig) i munnen og forsiktig svirvle den rundt tennene og tunga i 20min. Det høres ekkelt ut og ja, det tar tid å venne seg til. Jeg måtte spytte ut to ganger før jeg klarte 20min sammenhengende. </div><div>Fordelene med oil-pulling er blandt annet</div><div>- man får hvitere tenner</div><div>- hjelper til å opprettholde god munnhygiene</div><div>- man fjerner giftstoffer rask (slimhinnene i munnen er tynne og oljen trekker ut giftstoffene)</div><div><br /></div><div>Det er kjempeviktig å ikke svelge oljen for den vil være full av giftstoffer som kroppen vår vil kvitte seg med. Etter 20min skal oljen ha blitt hvit/kremaktig i farge og behandlingen er ferdig.</div><div>Dette kan gjentaes opptil 3 ganger per dag, men stort sett så holder den med 1 gang. Gjøres på morgenen før frokost og før tannpuss. Etter oil pullingen er det kjempeviktig å rense munnen godt, gjerne med saltvann (jeg bruker vanlig bordsalt) og tannpuss. Gjerne også tanntråd.</div><div><br /></div><div>Nå skal jeg ta meg kveldens siste runde med lemon detox og kose meg med "The Secret".</div><div><br /></div><div>:)</div><div><br /></div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-86101709855641176392012-03-05T21:41:00.003+01:002012-03-05T21:45:27.837+01:00Day one overcome :)Dag en uten fast føde er gjennomført. Har gått overaskende greit faktisk, men må innrømme jeg har tenkt mye på mat og craver skikkelig etter noe junk. <div>Det som er godt å vite da er at det er helt normalt. Kroppen min kvitter seg med masse toxin´s som gjør at blodsukkeret mitt går som en jojo, i tilleg er det verst første døgnet. Håper det blir litt mindre svimmelhet og cravings i morgen.</div><div><br /></div><div>:)</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-82985125240735971722012-03-05T07:35:00.002+01:002012-03-05T07:38:30.089+01:00Oh my.....Ja da starter jeg første dagen i min "detox" periode. Utrolig hva man får seg selv til å gjøre. Med stor skepsis har jeg tatt råd fra en venninne og kaster meg på "Lemon detox". Det er egentlig veldig enkel:<div><br /></div><div>2ss Natural Tree sirup (laget av maple sirup og palme sirup. Fåes på helsekost)</div><div>Saften fra en halv sitron (helst organisk. Mos sitronen litt før man kutter gjennom, dette frigjør mer saft)</div><div>Cayennepepper eller ingefær. Smak til hva akkurat du synes er best. </div><div><br /></div><div>Dette gir en kopp. Man skal drikke 7-10 kopper hver dag og KUN det i opptil 7 dager. Jeg starter lett med en 3 dagers detox, så får jeg heller øke til 5 dager neste gang som trolig blir etter påske :)</div><div><br /></div><div>:)</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-74084058518054105312012-03-04T15:25:00.002+01:002012-03-04T15:30:59.274+01:00"What the bleep do we know? Down the rabbit hole"Dette er tittelen på en film jeg akkurat har sett. Den handler basically om kvantefysikk i relasjon til vår bevissthet. Den trekker inn mange ulike forskere, alt fra teoretiske fysikere, neurobiologer til prester og den normale "doktor". <div><br /></div><div>Dokumentaren starter med en relativt tørr innføring i kvantefysikk "made a bit easy". Jeg har hatt kvantefysikk på skolen og skjønte ikke stort av det, men det gikk opp et par lys for meg etter å ha sett denne. Den som forbauset meg mest var noen av forskningsresultatene en japansk forsker presenterte. Han har forsket på følelser og vann. Hvordan reagerer vann på følelser? Reagerer det i det hele tatt? Blir iskrystallen en vanndrope former vakrere av kjærlighet? Svaret er forbløffende. Mange velger sikker å tro at dette er fullstendig humbug og tull. Men jeg er enig på så mange områder. </div><div>Jeg vil ikke spoile for masse, men ønsker flest mulig vil se filmen. Den gir et perspektiv på hvordan vi kan styre vår egen hverdag, vår egen oppfattelse og hvordan andre oppfatter oss ved hjelp av kvantefysikk - hvis vi tenker på oss selv om fantastisk, så vil andre oppfatte oss slik. Hvis vi tenker på oss selv som et offer, så vil verden rundt oss respondere til det.</div><div><br /></div><div>"Is thoughts can do this to water - think about what they can do to us"</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-12195034997484142882012-03-04T15:20:00.002+01:002012-03-04T15:25:35.468+01:00Nye veier....Etter å ha bodd nå 1,5 år i Ungarn og stresset meg gjennom medisinstudier har kroppen min rett og slett slått seg av. Den vil ikke hjelpe meg.....hormoner i skyene, stress som aldri går vekk og rett og slett en skikkelig sinna kropp. Det besluttet jeg at måtte komme til en ende i fjor høst og begynnte å trene masse.<div><br /></div><div>Men skal man liksom ikke bli superfit av å trene masse styrke og kardio samtidig som man passer på hva man putter i munnen? Tydeligvis ikke.....</div><div>Jeg har en forbrenning som nekter meg å miste valkene og som nekter å samarbeide. Det kommer til å bli enormt mye skribling om alt jeg bestemmer meg for å prøve meg på. Men nå er det ut med vestlig medisin (noe som er veldig rart for en medisinstudent å si) og inn med holistisk tankegang, yoga, raw food og detox. Jeg skal vekk fra alt som er tradisjonelt og trygt. Jeg vil prøve noe HELT nytt.</div><div><br /></div><div>Her vil jeg poste masse sider og tips som jeg prøver meg gjennom. Dele oppskrifter, følelser og generell oppgitthet :) Håper også jeg kan spre litt latter, glede og inspirasjon :)</div><div><br /></div><div>So then........let´s start :)</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-53377992734443049282010-05-26T01:59:00.003+02:002010-05-26T02:09:54.556+02:00Klappet og klart!Ja...utrolig hva man får til på 5mnd. Tok meg en liten snartur til Budapest og til Pécs i april og en fin tur det ble. Skaffet meg en fint lite krypinn på 45kvm 3min gange fra universitetet. Jaggu får jeg bo helt alene også og det passer meg ypperlig. Fortsatt lite egnet frøken å bo med over lang tid :) Begynner å føle meg svært så klar for å reise nå. Har sagt opp jobben og er liksom helt ferdig med Ullevål sykehus. Er kanskje sånn når hodet er en helt annen plass at man totalt mister interessen og gløden for å fortsette med det man gjør akkurat her og nå. <div><br /></div><div>Men selv om jeg som arbeidstaker føler meg helt ferdig med det norske helsevesnet inntil videre må jeg berømme det for en ting. Det er alltid så mye skit om sykehusene her i landet og de lange køene osv men når man virkelig trenger hjelp - ja så får man den med en eneste gang. Mamma ble syk i vinter og har siden da fått all den hjelpen hun har trengt og det er virkelig imponerede. Og det er greit å vente en mnd eller to men en ikke livstruende sak når man vet at de som opptar plassen trenger den mer på akkurat det tidspunktet. Så i mitt lille og unyttige univers så får jeg takke DNR som stiller opp for mamma og forhåpentligvis får henne frisk igjen :)</div><div><br /></div><div>Tilbake til reiseplanene :) 22.august er datoen hvor det skjer. Tenk da....det er bare sommeren det også sitter jeg der. På en skolebenk, i utlandet og oppfyller den største drømmen jeg har hatt her i livet. Den følelsen kommer til å overgå alt jeg har opplevd til nå tror jeg......villt!!</div><div><br /></div><div>So long :)</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-58889243479802630702009-12-28T12:55:00.003+01:002009-12-28T13:07:51.759+01:00En drøm går i oppfyllelse!For snart 2 uker siden fikk jeg telefonen jeg har ventet sånn på. Bjørkneskontakten min ringte meg med beskjeden om "Pécs har vurdert søknaden din, du får fritak fra opptaksprøven og det betyr selvfølgelig at du har kommet inn....Gratulerer".<div><br /></div><div>Jeg har fortsatt ikke forstått helt hva som har skjedd. Skal jeg bli lege? Visstnok....YAY!! Så nå er det bare å starte planleggingen. Første steg på veien bli å få hodet mitt til å akseptere at jeg skal bli medisinstudent og flytter fra Norge. Så tenker jeg tanken om å reise ned i April for å skaffe meg et sted å bo. Mulig jeg må betale på det i mellomtiden med det finner jeg ut av da....mye kan jo heller ikke planlegges. </div><div><br /></div><div>Så....livet blir virkelig til mens man går :)</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-50744768385984218842009-11-05T18:18:00.002+01:002009-11-05T18:25:36.668+01:00D-day og maybe b-day?Jaa....idag har jeg da levert en fiks ferdig søknad på Bjørknes som skal fakses til Ungarn. Der skal noen dresskledde legeproffesorer bestemme seg for om JEG....den usikre nyoppdagede lille legespira, skal få lov til å studere hos dem. Jeg vil så mye....jeg håper jeg har fått frem i søknaden min bare nøyaktig hvor mye jeg vil dette. Det er faktisk ikke noe jeg vil så masse......min største drøm i hele verden :)<div><br /></div><div>Men dagen idag har faktisk lært meg noe mer - jeg er heldigvis ikke håpløs på å lage mat allikevel. Jeg har klart å snekre sammen en fantastisk herlig ovnsbakt laksefilet, gratinert sammen med tomat, paprika, løk og purre. Litt rømme og litt ost på toppen og BAM - middag på 20 minutter. Bare kokte spagetti til ... mmmm..NAM!</div><div><br /></div><div>That's all for today :)</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-5291738928938527472009-09-29T00:06:00.003+02:002009-09-29T00:13:02.360+02:00Misfornøyd eller bare generelt forvirra?Jo....den som visste det!<div><br /></div><div>Jeg sitter å skal visstnok skrive et cover-letter som skal overbevise en eller annen M.D Dr. Kevorcian i Ungarn om at akkurat jeg (fordi jeg er så smart og sånn) burde slippe unna opptaksprøven. Begrunnet i at jeg er sykepleier og har 70 studiepoeng i molekylærbiologi, kjemi og matte. Foreløpig utkast ser omtrent slik ut:</div><div><br /></div><div><i>Dear Sir/Madam</i></div><div><i><br /></i></div><div><i>I.....</i></div><div><br /></div><div>Jo takk! Engelsk skriftlig har aldri vært min sterke side.</div><div>Men hva bør dette overbevisende brevet inneholde da? Er det ikke overbevisende nok at jeg kan</div><div><b>1:</b> Brilliere med en C i mattematikk, E i Cellebiologi og genetikk og for ikke å snakke om min D i Kjemi?</div><div><b>2:</b> At jeg er villig til å betale et uanstendig pengenbeløp for å sikre arbeidsplassene ved universitetet i disse finanskrisetider?</div><div><b>3:</b> At jeg er en duganes sykepleier som mer enn alt her i verden vil bli lege!</div><div><br /></div><div>Tydeligvis ikke. Så jeg kjemper meg gjennom med nebb og klør - og innser at jeg er nødt til å spørre noen om hjelp! </div><div><br /></div><div><br /></div><div>----- <i>To be continued -----</i></div><div><br /></div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-88438607494937616732009-09-24T01:10:00.002+02:002009-09-24T01:18:35.556+02:00Tilbake til bloggen - 2 år etter start!For to år siden satt jeg på Namas i Windhoek og skrev mine første innlegg om manglende 3.lags dopapir, cola på glassflasker og mishandlede barn, fargelige kulturer og varme. To hele år har faktisk gått og jeg kan virkelig ikke fatte hvor de årene har blitt av.<div><br /></div><div>Ferdig sykepleier ble jeg, jobber gjør jeg, men.....jeg er ikke fornøyd! Jeg jobber på Ullevål sykehus og er heldig med valg av avdeling, men.... ja, dette lille ordet jeg egentlig hater. Det finnes alltid et men. Mye har skjedd i livet mitt på to år som har fått meg til å tenke litt. Jeg ble jo singel for snart 1 år siden og det var en omveltende prosess i seg selv. Livet har endelig kommet seg opp på fote igjen og nå innser jeg jo at jeg ikke vil jobbe som sykepleier. Etter mange tanker og lange samtaler med venner, familie og ikke minst mine egne tanker har alt buttet i at jeg må gå mer på skole. Ikke bare litt mer....... 6 år til tar det. </div><div><br /></div><div>Jeg smakte lenge på om Dr. Svensrud var noe for meg. Jeg hadde kastet fra meg ideen om å studere medisin på grunn av samboer og penger. Men jeg bare må, jeg har ikke noe "valg". Det er dette som er drømmen min, det er dette jeg virkelig vil.</div><div>Og forberedelsen er allerede godt igang.....og jeg er like overveldet som alltid over mine valg!</div><div><br /></div><div>Ungarn....I think we are going to meet soon!</div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-86909671461069251482007-12-29T15:31:00.000+01:002008-12-11T21:22:46.696+01:00<div style="text-align: center;"><span style="font-family:verdana;"><span style="font-size:180%;"><span style="font-weight: bold;">GOOD BYE<br /><br /></span></span></span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaWtBX4PxjocBkLBnNn41VT0qNrk9g9UwdOSVEj2bWmobNqpA8umqUmyx4kCc-nFfWlWOqX7chcCW9FpvMNo-CJl7h2MYAd9CUZtX4u2q7v9zevv8IHNgGL76A7xSDyCcxShve/s1600-h/africa.gif"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaWtBX4PxjocBkLBnNn41VT0qNrk9g9UwdOSVEj2bWmobNqpA8umqUmyx4kCc-nFfWlWOqX7chcCW9FpvMNo-CJl7h2MYAd9CUZtX4u2q7v9zevv8IHNgGL76A7xSDyCcxShve/s400/africa.gif" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5149403084313353362" border="0" /></a><br /><span style="font-family:verdana;"><span style="font-size:180%;"><span style="font-weight: bold;"></span></span><br /></span><span style="font-family:verdana;"></span></div>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-18267523937115084232007-12-28T21:50:00.000+01:002007-12-28T21:53:11.359+01:00THE END<p class="MsoNormal">Ja, så var den her da. Den siste kvelden min på Afrikansk jord, kvelden jeg måtte pakke for å reise hjem. Jeg har blandede følelser om det blir bra å dra hjem. På en måte ja og på en annen måte ikke. Skulle helst ønske at billetten min var til Windhoek igjen, akkurat som jeg drømte i natt. <span style="" lang="EN-US">Drømte at jeg kom på flyplassen og </span>damen<span style="" lang="EN-US"> i skranken sa at ”Sorry Ms. Svensrud, but I cannot find a ticket on that name to London, but on the other hand I do find a ticket to Windhoek. </span>Is that correct?”. Tiden I Cape Town sammen med Monica har vært helt fantastisk. Vi har kost oss masse med god mat, god vin, flotte turer og hverandres selskap. Så det er vel egentlig ikke så mye mer å si. Neste blogginnlegg er fra Maria Dehlisvei 37 – Oslo.</p><p class="MsoNormal">Det er slutt for denne gang.</p><p class="MsoNormal"><br />This is just sad. <span style="" lang="EN-US">Am I really going back home? The two weeks in Cape Town had been absolutely fantastic and the time with Monica as well. We’ve been the best of friends, like always, and enjoyed life with sun, great food, wine and each other. The next time I’m writing I’ll be writing from home. My flat in Oslo call’s me home now. Like I told Dirkie yesterday when he text me from Windhoek, I feel like I’m spinning round and round without anything to hold on to. The wise man told me that “Hold on to all the memories you’ve got. Hold on to your friends….I know I do”. And that is so true. I have to keep the memories alive and by doing so Namibia, Zambia, Zimbabwe, Botswana and South Africa will never leave my heart and neither will my friends. So long :)<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">The End<o:p></o:p></span></p>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-89173545217136573032007-12-28T21:45:00.001+01:002008-12-11T21:22:47.272+01:00Sykkeltur i paradisI går var Monica og jeg på dagstur på Cape Penninsula, som er den lille halvøya fra Cape Town til Cape Point. Dagen startet flott ved at noen hadde stjålet smøret mitt i kjøleskapet så jeg var noget muggen over akkurat det. Hadde de tatt de få bitene jeg har igjen av melkesjokoladen Monica tok med til meg hadde det derimot blitt månelyst på Big Blue <span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span> <p class="MsoNormal">Vi ble hentet ca halv ni og brukte gode 45min på å hente resten av dagens deltagere litt rundt om i hele byen. Vi var 13 til sammen hvorav 2 svenske og andre Norske. Vi kjørte til Hout Bay litt utenfor Cape Town og tok en båt ut til en liten øy med masse sel på. Jeg er jo tidenes største landkrabbe og det tok vel to minutter før jeg trodde jeg skulle bli sjøsyk som vanlig. Gikk ut å stelte meg på dekk og sjøen ble ikke akkurat bedre jo lenger ut på havet vi kom. Det gikk hvertfall bra ut til øya og seler fikk vi sett. Båtturen tilbake gikk overraskende bra og for første gang i Afrika har jeg vært på en båt uten å spy (Ref september innleggene fra Cape og Shark cage diving). Etter denne lille turen kjørte vi videre over til False bay og Simons Town. Der ventet masse søte pingviner og Monica var i ekstase – dette har hun nemlig snakket om siden hun så bildene mine fra sist gang. Det var absolutt gøy å se pingvinene en gang til, men det beste var at turen ut til False Bay var en tur jeg ikke hadde hatt tidligere så det var nytt for meg også.</p> <p class="MsoNormal">Etter pingvinene tok vi sykkelen fatt fra inngangen til ”Cape of Good hope nature reserve” og vi syklet først 6km til stedet hvor vi spiste lunch (som var aldeles nydelig). Vi fikk så alternativet om å kjøre til Kapp det gode håp eller sykle – vi syklet jo selvfølgelig. På veien så vi to struts, nydelig sjøluft, ble litt solbrente og fikk en sykkeltur man bare kan drømme om. Det var ordentlig moro, ikke veldig tungt heller og en helt annen måte å se naturen på. Når strutsen er 5m fra deg i en bil er det hel kult, når den er 5m fra deg og du er på en sykkel – da er det spektakulert!</p> <p class="MsoNormal">Vel fremme ved Kapp det gode håp startet vi klatreetappen opp til toppen. Det gikk rasende lett siden min kondis har bedret seg litt etter å løpe i trapper på Katutura. Det var også en fantastisk tur og vi gikk ”hele” veien til Cape Point som er ca 3km (men det er rett opp da vel å merke).</p> <p class="MsoNormal">Vi nøt en velfortjent flaske vann når vi kom frem og var skjønt enige om at vi burde ha smurt oss med solkrem <span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span></p> <p class="MsoNormal">Mange hilsener fra Kine og Monica</p> <a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVU8tS4nTJEywz-BqpjW9FlA_BGLKp1apRQ_JIcyE9wHWhDlC2ztWGUAC8rd8W48M5oAX3DwKabFPu0vH7AWrTQzqIOuySxFnxYZwMBWEZSPY0ZZbvC-IoSv0qT-l4B6FwNMOi/s1600-h/CIMG0747.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVU8tS4nTJEywz-BqpjW9FlA_BGLKp1apRQ_JIcyE9wHWhDlC2ztWGUAC8rd8W48M5oAX3DwKabFPu0vH7AWrTQzqIOuySxFnxYZwMBWEZSPY0ZZbvC-IoSv0qT-l4B6FwNMOi/s400/CIMG0747.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5149128747572288642" border="0" /></a>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-25436729925164923862007-12-25T21:40:00.001+01:002007-12-25T22:14:30.468+01:00A South African christmasWell, since I am in a country where the majority speaks English and my written english has gotten better than my Norwegian....and my friends in Windhoek want's to read something understandable this piece is first in English with a little Norwegian at the end.<br /><br />When I woke up yesterday I just couldn't believe that it was Christmas. I saw the date on my cellphone and that was believable enough but there was no feeling of Christmas. The day started of with a thunderstorm, heavy rain and wind. The roof in our room was leaking and I was singing carols. "Have your self a merry little chirstmas", "So this is christmas", "I belive in St.Claus", "Silent night" and so on. Every one at the hostel was looking at me as if I were a crazy one who had that much christmasspirit. Monica and I went down to the waterfront to get a lite lunch, listened to a concert, went on and had a drink before we found another concert. The dinner was excellent and since I'm not to found of the Norwegian food on christmas it was a feast. I had a bad hour of homesickness around five o'clock but it passed. So if someone ask me if I had a good christmas the answer is: The 24th and 25th of december was great, but it wasn't christmas!Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-47018735895178234632007-12-24T12:59:00.000+01:002008-12-11T21:22:47.784+01:00Have your self a merry little christmas<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRrSi1ROw__u4S3i_KW1UJIBaQhYR8yWDet2vksJWQO3A489W2YvbDWO5leesYybdhwrxYmt9Z6n2LZvxPPnD8ajrKTjMCBuC4psBYoPDFvJPCA1Nj3chzMPqR2ZAqxlVOw2Ne/s1600-h/christmas-lights-cape-town.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRrSi1ROw__u4S3i_KW1UJIBaQhYR8yWDet2vksJWQO3A489W2YvbDWO5leesYybdhwrxYmt9Z6n2LZvxPPnD8ajrKTjMCBuC4psBYoPDFvJPCA1Nj3chzMPqR2ZAqxlVOw2Ne/s400/christmas-lights-cape-town.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147509106815032434" border="0" /></a><br /><span id="lDagensBibelord"><span class="font4"><br />God jul ønskes fra Cape Town. Som bilde tilsier er dette en grønn jul, masse folk og enormt masse turister. Vi er ikke alene :) De som kjenner meg godt vet at jeg er stor tilhenger av juleevangeliet og det er liksom ikke jul uten at det blir lest. Så for å spre min del av julegleden - god jul!<br /><br />-- -- -- -- -- -- -- -- -- -- --<br />Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.</span> <span class="font4">Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.</span> <span class="font4">Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.<br /><br /></span><span class="font4">Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,</span> <span class="font4">for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.</span> <span class="font4"> Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,</span> <span class="font4">og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.<br /><br /></span><span class="font4">Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin.</span> <span class="font4">Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel.</span> <span class="font4">Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:</span> <span class="font4">I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.</span> <span class="font4">Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»</span> <span class="font4">Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:<br /> </span> <span class="font4">«Ære være Gud i det høyeste,<br /> og fred på jorden<br /> blant mennesker som Gud har glede i!»</span></span>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-3044989514362053692007-12-23T16:16:00.000+01:002008-12-11T21:22:49.228+01:00Robben Island<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQp7LaAcrMVt0Voa073KAjOpkhs1C0JM1iKPsn6SnsuxjZQUNf9lMYCL0b_sae2inqczdBGKHthMJux8gGbIFE9XZ9xzLSxsmy7hR2ueS9khTH-x0vq_byOOwWi4pOOmmmfE27/s1600-h/CIMG0694.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQp7LaAcrMVt0Voa073KAjOpkhs1C0JM1iKPsn6SnsuxjZQUNf9lMYCL0b_sae2inqczdBGKHthMJux8gGbIFE9XZ9xzLSxsmy7hR2ueS9khTH-x0vq_byOOwWi4pOOmmmfE27/s400/CIMG0694.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147499511858093042" border="0" /></a><br />Jeg har lenge gledet meg til å kunne se Robben Island og endelig har jeg fått gjort det også. Det går inn i rekken over steder på FN's World heritage list som jeg nå faktisk har besøkt. Det tilsvarte forventningene og mer til. Først var vi på "The Distrix six" museet i Cape Town som er dedikert til alle de svarte som ble tvangsflyttet ut av Cape Town og dannet den første township. En township er et avgrenset området dedikert til en gitt gruppe mennesker som er uønsket et annet sted. Men for oss som er vant til å se Katutura var denne townshippen luksus i forhold - de hadde innlagt vann, vegger og vinduer. Etter township-turen ble vi sluppet av med 4 biletter til Robben Island og 2t å slå ihjel. De ble brukt til å spise en meget god lunch på V&A Waterfront.<br /><br />Robben Island oppfylt forventningene og var absolutt verdt å se. Tekst er vel egentlig unødvendig bortsett fra bildeforklaringer så - enjoy!<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii8Uc4imp2Iado0avH1Of94jeZbtzgnyrINTn2b-Z1u_qT8xzD2lKR0ZgFDBVYWbjKg-ZFgiWkv10qH5VhLr0F12Ty-nZvgRN2s6R0vkcvQOYPAuiotatQ5ylTz1C3UmAV9kW7/s1600-h/CIMG0703.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii8Uc4imp2Iado0avH1Of94jeZbtzgnyrINTn2b-Z1u_qT8xzD2lKR0ZgFDBVYWbjKg-ZFgiWkv10qH5VhLr0F12Ty-nZvgRN2s6R0vkcvQOYPAuiotatQ5ylTz1C3UmAV9kW7/s400/CIMG0703.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147500946377169922" border="0" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpPlBrrwPZ9xQfsEl27_U0u0spW9AgUIuZ1KpweMWtIryGaCcQjHnrqY-srL9EL80OVkWaPTls8XVnmT7JY8oeaKWvo91V8Z6_ooEhrLDrcidwgo9icMSnlhaS0CPIMjQEIZtQ/s1600-h/CIMG0711.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpPlBrrwPZ9xQfsEl27_U0u0spW9AgUIuZ1KpweMWtIryGaCcQjHnrqY-srL9EL80OVkWaPTls8XVnmT7JY8oeaKWvo91V8Z6_ooEhrLDrcidwgo9icMSnlhaS0CPIMjQEIZtQ/s400/CIMG0711.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147501874090105874" border="0" /></a>Dette er cellen som Nelson Mandela satt i på Robben Island. Det var ikke stort de fikk, men siden har var politisk fange fikk han enecelle, fler måltider om dagen og bedre, mer næringsrik mat enn de kriminelle fangene. De politiske fangene hadde også bedre og lettere arbeidsoppgaver.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqNdcqCAeZBP3AjuauQhyphenhyphenXjLmnySKNMU7R3MzYVkcZqK4t12NHiz2ZgCZyNAXZmmQtK7cSavHlqBC05KIqVqa8PmRuq6BdyuaipdlnxtqpPhXB_rMBwWBG4emsPJ_lXLZKXTYW/s1600-h/CIMG0709.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqNdcqCAeZBP3AjuauQhyphenhyphenXjLmnySKNMU7R3MzYVkcZqK4t12NHiz2ZgCZyNAXZmmQtK7cSavHlqBC05KIqVqa8PmRuq6BdyuaipdlnxtqpPhXB_rMBwWBG4emsPJ_lXLZKXTYW/s400/CIMG0709.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147502797508074530" border="0" /></a>Dette er gangen hvor de politiske fangene satt. Nelson Mandela sin celle er dør nummer to på høyre side.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEg1peJBZLGd358HKUyX3Kl3GgOG2rumKvlr_pcejhsuUcGo06oh-hY63aHjbdC1GRDKwJPLiBUSxmZ80Hyyyh9OtFesIfV-5iu3z3WCqBdR-45wRR3CSuepVu4PaejRWnHI6n/s1600-h/CIMG0704.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEg1peJBZLGd358HKUyX3Kl3GgOG2rumKvlr_pcejhsuUcGo06oh-hY63aHjbdC1GRDKwJPLiBUSxmZ80Hyyyh9OtFesIfV-5iu3z3WCqBdR-45wRR3CSuepVu4PaejRWnHI6n/s400/CIMG0704.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147504339401333810" border="0" /></a>Luftegården til fangene.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjlP_rE1UDwL8sLmSB9YAUQWngU9cp80syk4DtWX_DD8ExTv5XWCOWaTKqO532lTs9pvFHjfiPnGbGCPCKKxZKxE7VHjFF-SelY02WlL9630ZdBsYvH0P-DZO4wZC_N7v_gukP/s1600-h/CIMG0715.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjlP_rE1UDwL8sLmSB9YAUQWngU9cp80syk4DtWX_DD8ExTv5XWCOWaTKqO532lTs9pvFHjfiPnGbGCPCKKxZKxE7VHjFF-SelY02WlL9630ZdBsYvH0P-DZO4wZC_N7v_gukP/s400/CIMG0715.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147505572056947778" border="0" /></a>På vei inn i blokk c hvor de kriminelle fangene ble holdt.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz-dAvFWQiMLUEBAwnSe2R-su63190B9kz7_Muo6-hLDUn9uP1DuZ5olmE-1-pP96HSGZ-_ql9VpMFbv3R2tJCK6X7lwqa8hsbXHp8In8S3rAdhdBI_dECZtV04Vl5nQmxa2XX/s1600-h/CIMG0713.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz-dAvFWQiMLUEBAwnSe2R-su63190B9kz7_Muo6-hLDUn9uP1DuZ5olmE-1-pP96HSGZ-_ql9VpMFbv3R2tJCK6X7lwqa8hsbXHp8In8S3rAdhdBI_dECZtV04Vl5nQmxa2XX/s400/CIMG0713.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147506602849098834" border="0" /></a>Monica på vei inn i blokk b.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiD8fKNiycQG_DIIn6-Wo4iksbSpL0JgEzB1b7doBHuPROt088RqFiTRlwspCZkKXWIrffRsfYOFbD8hEnaeKVDdMuzcKkKGRrAL70N4CIcN0XjWsQEna7Vyp4OuBNr6T37qa7r/s1600-h/CIMG0726.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiD8fKNiycQG_DIIn6-Wo4iksbSpL0JgEzB1b7doBHuPROt088RqFiTRlwspCZkKXWIrffRsfYOFbD8hEnaeKVDdMuzcKkKGRrAL70N4CIcN0XjWsQEna7Vyp4OuBNr6T37qa7r/s400/CIMG0726.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147507556331838562" border="0" /></a>Utsikten til Cape Town fra Robben Island - nydelig!Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-64031354899545141932007-12-21T22:59:00.000+01:002008-12-11T21:22:49.697+01:00Cape Town - tatt av kvinnene!<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii9cpCkq2CbhYSn6e68WnCOKBeMprh8xcwZVSzZMtc_bSP4cQLnUWoDpsvGODqTukrUSfzYeFn5mJ7sZUe_lBjMd8mQY72HzUXfNJyf0yNis6tHlWLFEvtEGQhcyiZqVIRRYlr/s1600-h/CIMG0639.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii9cpCkq2CbhYSn6e68WnCOKBeMprh8xcwZVSzZMtc_bSP4cQLnUWoDpsvGODqTukrUSfzYeFn5mJ7sZUe_lBjMd8mQY72HzUXfNJyf0yNis6tHlWLFEvtEGQhcyiZqVIRRYlr/s400/CIMG0639.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5146550770762275602" border="0" /></a><br /><p class="MsoNormal">Jadda folkens, hva kan man si annet en “Jeg savner Namibia”. Sitter i Cape Town på Big Blue Backpackers som er et hostell av rang. Flott, staselig og bare verdens beste romkamerat – min mye savnede Monica har ENDELIG kommet. Derfor tenkte vi at dette blogginlegget skal fortelle litt om både Monica’s tur fra Norge og min tur fra Windhoek.</p> <p class="MsoNormal">Jeg tar meg den lille frihet å skriver først, det er jo tross alt en bloggeiers plikt å oppdatere sine lesere. Jeg har aldri i mitt liv følt meg verre når jeg sa hadet til mine venner på Namas onsdag morgen. Jeg var heldig å fikk en stor klem fra hele fire andre som lykke til på reisen. Linda og Tom Arne bor jo på Namas så de fulgte meg ut selv om klokka ikke var mer enn syv. Dierkie og Gino ga meg også hver sin klem og det var de det var verst å skulle si hadet til. Men vi sees igjen <span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span></p> <p class="MsoNormal">Taxituren til flyplassen var en eneste gråtkvalt opplevelse. Jeg klarte ikke snakke med sjåføren, orket ikke se ut av vinduet for jeg ville bare at han skulle stoppe. Fikk masse meldinger på veien ut til flyplassen fra venner som ønsket meg lykke til og fortalte at de gledet seg til jeg kom tilbake. Ganske så trist men også utrolig hyggelig. Flyplassen i Windhoek er jo like liten som stua til min mamma og pappa så det å finne frem der var ikke spesielt vanskelig. Mens jeg satt på flyplassen å ventet fikk jeg tre telefoner fra mine ”livvakter” som bare skulle forsikre seg om at alt gikk bra, at ingen plaget meg og at jeg var ved godt mot – thanks guys. Flyet ble en halv time forsinket men eller veldig bra. Satt ved siden av en kjempehyggelig sørafrikaner som holdt meg okkupert skravlemessig i de to timene som flyet brukte. Jeg ble hentet av en annen hyggelig sørafrikaner, men jeg forstod omtrent ikke hva han sa så samtalen ble heller….kort. Når jeg kom frem til hostellet kom Trude løpende mot meg, snublet omtrent over meg og ga meg tidenes beste klem. Veldig hyggelig å se deg igjen Trude, VELDIG!</p> <p class="MsoNormal">Frem til Monica kom var vi å spise lunch, fikk installert meg på det ellers så flotte rommet vårt og når jeg så Monica igjen var min lykke ekstatisk. Har ikke vært så glad i hele mitt liv tror jeg, for det er vanskelig å være uten sin beste venninne i tre hele måneder. Det beste var at hun var bærer av gaver. Salt sild, melkesjokolade og HARRY POTTER BOK SYV! Jeg var i EKSTASE! </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhitLHl8dey9zORohU3X9NmwHe7JnlqQovJt28qHxL9ZZIoMRShyDbBomgIH4lODEibcDH2Zw9kb5Tl3RGx84LnkDpanTPhgPHoFZ_2KzmLre1P1EWcA0ZnaEPZ34GM793MmACT/s1600-h/CIMG0636.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhitLHl8dey9zORohU3X9NmwHe7JnlqQovJt28qHxL9ZZIoMRShyDbBomgIH4lODEibcDH2Zw9kb5Tl3RGx84LnkDpanTPhgPHoFZ_2KzmLre1P1EWcA0ZnaEPZ34GM793MmACT/s400/CIMG0636.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5146552166626646818" border="0" /></a></p><p class="MsoNormal"><br />Monicas lille bidrag:</p> <p class="MsoNormal">Da har jeg kommet meg ned til andre siden av jordkloden. Skal ærlig innrømme at jeg har gruet meg en del til reisen nedover både med tanke på lengde og at jeg reiste alene, men jeg kom meg ned helt på egen hånd med stopp på Heathrow og i Johannesburg før Cape Town <span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span> Flyturen var for så vidt grei, bortsett fra at jeg hadde gråtende babyer i stereo halve natta. Hadde godt selskap av en hyggelig Sørafrikansk dame, fikk god mat, hadde egen videoskjerm og greit med plass. <span style=""> </span></p> <p class="MsoNormal">Når jeg landet i Cape Town kom sekken min sist på rullebåndet, som alltid, og jeg fikk æren av å høre navnet mitt over høyttaleranlegget <span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span> Ute stod en hyggelig herremann som skulle kjøre meg til Big Blue der jeg bor nå. Vel fremme ble jeg overfalt av en meget lykkelig Kinefrøken som strålte av glede for at jeg kom på besøk. Det var veldig koselig å se Berta mi igjen <span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span> Har fått et kjempefint rom som overgikk alle forventninger og folka her er kjempehyggelige!</p> <p class="MsoNormal">Mitt første inntrykk av Cape Town var: åpne, avslappede og vennlige mennesker, vanskelig engelsk aksent – tar meg selv stadig i å si: sorry?, skeptisk mot alle som ”henger” på hjørnet og et enormt stort mangfold av mennesker og kulturer. Jeg synes ikke at Cape Town likner en typisk turistby selv om vi er midt i høysesongen. Selv føler jeg meg som verdens største turist blant disse nå godt vante jentene og gutten jeg har vært sammen med siste par dagene <span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span> </p> <p class="MsoNormal">I dag har vi vært enda en tur på stranda Clifton second beach = modellstrand nr. 2 hehehe, vært på akvariet (som forresten holder fisken sin i veldig små tanker) og tuslet rundt på Waterfronten og i dets butikker. </p> <p class="MsoNormal">Så langt har jeg ikke vært på noen av de ”klassiske” turiststedene, men det endres fra i morgen av. Da skal vi først til Cape Towns township, der de fattigste fattige bor, å se hvordan de lever. Det kommer til å bli en veldig kontrast da jeg synes at selve Cape Town by/sentrum ikke bærer preg av fattigdom byggmessig. Deretter blir det tur ut til Robben Island hvor Mandela satt fengslet store deler av sitt fengselsopphold. Gleder meg veldig til å få se litt andre deler av Cape Town/Sør-Afrika og få oppleve noe av dens historie. </p> <p class="MsoNormal">Jeg håper å få opplevd mest mulig på denne turen og kjenner allerede at 10 dager er i snaueste laget. Hvis jeg får tid skal jeg prøve å få med meg: Table mountain, pingvinene, vingårdene, en liten safari hvis det går an osv. Jeg har en lang liste og jeg har begynt på toppen <span style="font-family:Wingdings;"><span style="">J</span></span></p> <p class="MsoNormal">Dette var mitt lille bidrag. Ønsker dere alle en riktig god jul og tusen takk til Berta mi som inviterte meg ned på besøk!</p> <p class="MsoNormal">That’s all folk’s!</p> <p class="MsoNormal">Hilsen Kine og Monica</p>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-81057518135882869832007-12-19T20:50:00.001+01:002008-12-11T21:22:52.475+01:00PICTURE TIME!Bilder må til og denne gangen kommer det veldig masse forskjellig fra Namibia, Botswana, Zambia, Zimbabwe og Sør Afrika. Beskrivelse følger under hvert bilde :)<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvq1ySxKw3EkwqVNjGP_VfbC-Ii8Qvuec8CO4dDdJ8GLPjv8eQjlNXUEnidB42-L25ywhTMFQ_o76G298l6NdhCLnGTsizhTkOWqo34iw7yrEy-SEFZmhQLq80DUjLJKStrG5U/s1600-h/CIMG0616.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvq1ySxKw3EkwqVNjGP_VfbC-Ii8Qvuec8CO4dDdJ8GLPjv8eQjlNXUEnidB42-L25ywhTMFQ_o76G298l6NdhCLnGTsizhTkOWqo34iw7yrEy-SEFZmhQLq80DUjLJKStrG5U/s400/CIMG0616.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147093272376400706" border="0" /></a>NAMIBIA: Min så mye savnede by Windhoek. Dette bilde er tatt på kjøpesenteret midt i byen kallt Post Street Mall. Masse boder og gateselgere gjør akkurat denne stripa til en slags kjerne og et koselig sted å spise lunch. Akkurat det vi gjorde når jeg tok bilde fra Ocean Basket.<br /><span style="text-decoration: underline;"><span style="font-weight: bold;"></span><br /></span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5ra9D-OxfLgcGNpe4RBLK0o8hrRraRUOBmyMYd0TxQ0Vgnf4MAaqZqeCO8EImZMgCfXD0y0eS_CMg61I6AqEK06tLF_tehGK9rnRHCMZtgRnSbF9qfWN_X5W7Ti08ETjupL6p/s1600-h/CIMG0629.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5ra9D-OxfLgcGNpe4RBLK0o8hrRraRUOBmyMYd0TxQ0Vgnf4MAaqZqeCO8EImZMgCfXD0y0eS_CMg61I6AqEK06tLF_tehGK9rnRHCMZtgRnSbF9qfWN_X5W7Ti08ETjupL6p/s400/CIMG0629.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147091786317716274" border="0" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5C9H3u7a6sETevCDUSnHAf0M3Wc_YYx7UdBFlFNO_yAji-xKGsZR4Hg8-wH3-mcofY5jkJR8ygEzX0R84tZf65rw72V8gspHjqPHHf8LwuATLI5htWWidhmjiHKkOusOupXlb/s1600-h/CIMG0628.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5C9H3u7a6sETevCDUSnHAf0M3Wc_YYx7UdBFlFNO_yAji-xKGsZR4Hg8-wH3-mcofY5jkJR8ygEzX0R84tZf65rw72V8gspHjqPHHf8LwuATLI5htWWidhmjiHKkOusOupXlb/s400/CIMG0628.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147093813542280018" border="0" /></a><br />NAMIBIA: Man kan jo heller ikke jobbe på en brannstasjon uten å ta stanga. Jøsses som jeg sleit og dette var tilogmed ETTER strikkhoppingen som det kommer bilde av litt senere. Det var faktisk kjempeskummelt å skulle holde seg fast i den stanga. Jeg endte opp med et par kjempefine blåmerker etter at jeg "brant" meg på vei ned. Da jeg gikk litt fort ned finnes det dessverre ingen bilder av akkurat det....<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi700gc_jFT18nTwCKybs5n0gBLQnCz09Oov10ZhR-ZwfNGjY99_HAqMC7Hz4vNhkSyhu8DEaLp5h1VZdbQPwoXHUsDReEpCV-dsSCy9hjuVh10bbBNo3Whtsa8WhI_C12tJtky/s1600-h/Snakker+vi+bakgrunn.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi700gc_jFT18nTwCKybs5n0gBLQnCz09Oov10ZhR-ZwfNGjY99_HAqMC7Hz4vNhkSyhu8DEaLp5h1VZdbQPwoXHUsDReEpCV-dsSCy9hjuVh10bbBNo3Whtsa8WhI_C12tJtky/s400/Snakker+vi+bakgrunn.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5145776087511096066" border="0" /></a>BOTSWANA: Vi var jo på safari i Botswana og ønsket var å se elefanter - som bilde tilsier ble det ønsket oppfyllt. Var kjempefint, jeg ble kjempesolbrent og vi hadde en strålende fin tur.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc-RNDHcaI0eA7HmEeonCNyxvxsKlltx21NQT9O8KlZgVritK4bBYDFp_GhCxGnKQn6_mrSWEZykUPZyS-QpZH3Bh0Dyi96spC9KSqtF62p_fg77uF-VLAGkAyJG6Pqmuu7v9W/s1600-h/Lodge+5.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc-RNDHcaI0eA7HmEeonCNyxvxsKlltx21NQT9O8KlZgVritK4bBYDFp_GhCxGnKQn6_mrSWEZykUPZyS-QpZH3Bh0Dyi96spC9KSqtF62p_fg77uF-VLAGkAyJG6Pqmuu7v9W/s400/Lodge+5.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147099396999764882" border="0" /></a>BOTSWANA: Lodgen vi var på i Botswana. Det var helt fantastisk fint der og vi fikk spise en veldig god lunch.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisk7N3PBJI_MSlpFy50Vh9t6WNbwhtTCatT4sUIaiOqru9Cm8E_JOlg98Ve1CCwnSWI7kxZz_uilmi52nnZL1smYMBLQVvB7k_asXFXFl-cUUBvvXNYNgjRGYuliNJf8AXZp2Y/s1600-h/Swiiiiiing!.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisk7N3PBJI_MSlpFy50Vh9t6WNbwhtTCatT4sUIaiOqru9Cm8E_JOlg98Ve1CCwnSWI7kxZz_uilmi52nnZL1smYMBLQVvB7k_asXFXFl-cUUBvvXNYNgjRGYuliNJf8AXZp2Y/s400/Swiiiiiing!.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5145774627222215394" border="0" /></a>ZAMBIA: Så til beviset alle spør etter - JA jeg hoppet! Det var sinnsykt kult :)<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgE5pntouJlRh5q8OJ2xoEpV3_YUJtzRB6GOYJA1LyzcmPv7v4ARIgx1ULsJpRRfdE804GwQEt6UFXAA6T53QBosSdogoFSc6K7uLE6YMwFJXYrPRS-4fV6dPVEnrTJKhDKt2bq/s1600-h/IMG_1902.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgE5pntouJlRh5q8OJ2xoEpV3_YUJtzRB6GOYJA1LyzcmPv7v4ARIgx1ULsJpRRfdE804GwQEt6UFXAA6T53QBosSdogoFSc6K7uLE6YMwFJXYrPRS-4fV6dPVEnrTJKhDKt2bq/s400/IMG_1902.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5145774841970580210" border="0" /></a>ZAMBIA: Dette sier vel egentlig det meste tror jeg :) Helt sinnsykt moro!<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLzZGlhwKqshTIy1JJvumo_OOxRfZKdwAhk3WZNJM4FXSzpRTonajUC6IilDtz7TRRIzyaqjj2I3e4wHO4UYhd8VmFRqHlQcr8Pt1byak8trQUnHGEi0ot3P91a6dyZQoiOgxK/s1600-h/Utsikten+rett+ned.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLzZGlhwKqshTIy1JJvumo_OOxRfZKdwAhk3WZNJM4FXSzpRTonajUC6IilDtz7TRRIzyaqjj2I3e4wHO4UYhd8VmFRqHlQcr8Pt1byak8trQUnHGEi0ot3P91a6dyZQoiOgxK/s400/Utsikten+rett+ned.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147098752754670466" border="0" /></a>ZAMBIA: Dette er hvordan det ser ut fra toppen av Victoria Falls Bridge. Elva under er den vi raftet på 3.desember 2007.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifiurEzGxObDSeRlOs8DmO9UfQe-YDZBy_Ts38uvmBq_wLnLi_b5IbwblaR_VzwMZC4iaZh81jeJIUdOxhnDyecUf3vV6wqTdWXhruhyZc0DPbVPWettH0_mDNEe7IWmdp67Tf/s1600-h/Jenter+i+solnedgang.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifiurEzGxObDSeRlOs8DmO9UfQe-YDZBy_Ts38uvmBq_wLnLi_b5IbwblaR_VzwMZC4iaZh81jeJIUdOxhnDyecUf3vV6wqTdWXhruhyZc0DPbVPWettH0_mDNEe7IWmdp67Tf/s400/Jenter+i+solnedgang.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147099933870676898" border="0" /></a>ZAMBIA: Why drink and drive - when you can booze and cruize :) Dette bilde er tatt etter et av de berømte "boozecruize"ene som går på Zambezi. Var kjempekos med god mat og fri bar.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyfdAoSS0Wg3EFYjMIHkPCd5sjpulvcT7enCGI8i5tlZS5TDYCx2wR0LZjA39b7xDsJOdFjnpYJrEZhYP7moOR0TWojubpMFwsk3nufWCUIFoY4ByHETv2wytJqR7sNIIWEmmT/s1600-h/Solnedgang+1.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyfdAoSS0Wg3EFYjMIHkPCd5sjpulvcT7enCGI8i5tlZS5TDYCx2wR0LZjA39b7xDsJOdFjnpYJrEZhYP7moOR0TWojubpMFwsk3nufWCUIFoY4ByHETv2wytJqR7sNIIWEmmT/s400/Solnedgang+1.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147100505101327282" border="0" /></a>ZAMBIA: Nydelig solnedgang gjorde cruizet enda mer flott.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh146K1bzS5SMBrRZCzLNblrjV5r0GxyXTFGpSRHVTaCS9R_PbAxclyyk0yIb2W3j3VVyWQhOJKyrFmj0ui1mFcAoME2rlGXpAq83vh8X6UWGwaY2y0vG3v8PGfNac1iunvN7KD/s1600-h/Foran+VicFalls+2.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh146K1bzS5SMBrRZCzLNblrjV5r0GxyXTFGpSRHVTaCS9R_PbAxclyyk0yIb2W3j3VVyWQhOJKyrFmj0ui1mFcAoME2rlGXpAq83vh8X6UWGwaY2y0vG3v8PGfNac1iunvN7KD/s400/Foran+VicFalls+2.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147095797817170786" border="0" /></a>ZIMBABWE: Dette er da Victoria Falls - og meg! Jeg ble så blaut den dagen at singleten min ble ødelagt av alt vannet og jeg måtte kjøpe ny og kameraet mitt er fortsatt ikke seg selv. Men det var verdt det :) Et mektig syn den fossen.<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjduNnzZJuvYm-dzS1nfNn_HGTJEOaBx9UxBZwrCx3ZP2kglSjYQRVyKkrhl_TnuFz-y6ArXxzYjs359qaFY2A11_SQ1pPA7UuiYILUAGsTx4Jt3FCeWDxUcQllDxDK3sCsXp4m/s1600-h/Victoria+Falls+4.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjduNnzZJuvYm-dzS1nfNn_HGTJEOaBx9UxBZwrCx3ZP2kglSjYQRVyKkrhl_TnuFz-y6ArXxzYjs359qaFY2A11_SQ1pPA7UuiYILUAGsTx4Jt3FCeWDxUcQllDxDK3sCsXp4m/s400/Victoria+Falls+4.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147097133551999858" border="0" /></a>ZIMBABWE: Enda et av Victoria Falls, det obligatoriske bildet som alle tar.<br /><br />Det var alle bildene av ting som har skjedd. Under kommer det noen bilder fra der vi er nå. Fler bilder kommer i neste post.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBe4Y0zMCGbqH8diFp6_npykD9eas3OV_CQkStWSx7YRnpjN2EY1sJYxktNn2aNm9I44TwL5KeVL0Kfqy_9SPPEc1l_676pMIgdlR3gpnp_AsjUzzXUKHcTviF55pClerSxhmN/s1600-h/CIMG0652.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBe4Y0zMCGbqH8diFp6_npykD9eas3OV_CQkStWSx7YRnpjN2EY1sJYxktNn2aNm9I44TwL5KeVL0Kfqy_9SPPEc1l_676pMIgdlR3gpnp_AsjUzzXUKHcTviF55pClerSxhmN/s400/CIMG0652.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147101780706614210" border="0" /></a><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2Z-nui5MQtrpevYu0Zy8SW_7xHM7GPD28EGUJprWFdS6BZ7icubUcnz5uRQr6Nwf6EFM6nBRkcc25YrEP2E_Idkz9p3xzyRVUJPPkcOLW_4pKZlvdjJkOdTlqqZLe_ZSWGVah/s1600-h/CIMG0653.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2Z-nui5MQtrpevYu0Zy8SW_7xHM7GPD28EGUJprWFdS6BZ7icubUcnz5uRQr6Nwf6EFM6nBRkcc25YrEP2E_Idkz9p3xzyRVUJPPkcOLW_4pKZlvdjJkOdTlqqZLe_ZSWGVah/s400/CIMG0653.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5147102596750400466" border="0" /></a><br />SØR AFRIKA: Dette er sånn hostellet vårt ser ut og det er kjempekoselig. De som jobber her er fantastiske og det er egentlig nære alt. Rommet er det bildet av i forje innlegg. Vi koser oss max.Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-37627838249100011322007-12-19T20:35:00.000+01:002007-12-19T20:50:18.107+01:00Goodbye Namibia!<span style="" lang="EN-US">It is with a heavy heart I’m writing my final BlogSpot from the red earth of Namibia and the warm heat of Windhoek – my home in Africa. I’ve been working on this blog piece for quite a while to make it good, understandable and to get the right words. I want to write it in English so all the friends I have in Namibia can read it as well. The only problem is that words can’t express the way I’m feeling right now. But shit - this hurts more than I can take.<br /><o:p></o:p></span> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">When I felt the airplane leave the soil of Namibia I shed a tear.<br /></span></p><p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">These 3 months has been the best time of my life. Not just because of the clinical at the hospital but also because I’m gotten a little “Namibian” as well. I left a piece of my heart here – a big one! The clinical I had these weeks has given me the greatest joy, more frustration than any other, a new look upon my own ways of working, the nursing in Norway and the way Norwegian students are – we are afraid. We are afraid to try, to fail and succeed. I learned to get those ridiculous thoughts out of my already overfull head and just go for it. It was a smart thing to do because now I feel ready to go back and start working on my own. I didn’t have that personal security and faith in my own actions before I came here. Thank you for giving me that!<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">Windhoek became a home to me. For me home is a place where there are friends, people that are sad to see you go and a place where you leave a piece of your heart. I do have friends in Windhoek, some really good friends. I will miss everything about this city, it’s noise, smells, the honking taxies, my favorite Savannah, ReMix, Heaven, Katutura, Khomansdal, the firebrigade, no.11 Pasteur str, Independence avenue, the sun, the heat, the surroundings, all the children at Mount Sinai….I could keep this going for ages.<span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">I can’t wait to get back home. See my mom and dad whom I have missed badly. To see the guy who patiently have waited for me. I long to see my sweet little princess that always make her aunt smile and my friends back home. The thing that really breaks my heart is the fact that I’m leaving friends behind as well. The friends I have made during these 3 months. Friends that had taken the time to listen when I needed to talk, given me a hug when the day was too hard to live and kept me safe in this strange, but beautiful town. <span style=""> </span>So this is a little tribute to you guys </span><span style="font-family: Wingdings;" lang="EN-US"><span style="">J</span></span><span style="" lang="EN-US"> <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">I found a good friend in you Dirkie, a really good friend.. You’re at funny guy and you as well gave me a great time and a big thanks to you for keeping me safe and always getting me home when I wanted to go. I’m going to miss our discussions about the strangest things and I hope you enjoyed them as much as I did. I’m always going to remember the “Miss Spontaneous” and “Miss Personality” <span style=""> </span>awards you gave me. I wish you all the best and all the happiness in the world - because you deserve it. Keep your boy safe and give him a good life. Just don’t forget our bet </span><span style="font-family: Wingdings;" lang="EN-US"><span style="">J</span></span><span style="" lang="EN-US"> That is a bet I really want to lose. Thank you for the great week end we had at Daan Viljoen. It was a great Good-bye party and because of that I have even more memories to hold on to. A big thank you as well for the FANTASTIC braai we had on my last night in Windhoek. I hope you are in Windhoek when I come back, that’s a bet I want to win, but if you decide to leave Namibia, make Oslo a stop on your way. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">And the last few weeks I also got to know Gino. Thanks soo much for making sure that I was safe at the airport and together with Dirkie giving me the best goodbye-dinner I have ever had. It was the best way for me to say good bye, but I do hope I can come to London in April to see you. Just let me know and I am going to keep my promise to you. I will definitely come back to Windhoek. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">A big hug goes to Richard (Abez) for taking so good care of me and for the warm welcome you gave me at the Firebrigade, I’ll never forget. Also a thanks for getting me home safe every night I was at work. You watched over me like I was you baby sister and for a girl who has a big brother who does the same thing, that made my homesickness fade away for a while. You are a great guy </span><span style="font-family: Wingdings;" lang="EN-US"><span style="">J</span></span><span style="" lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">A big hug goes to my girl Epinge (hope I wrote it right) for being so happy all the time. I met someone who smiles more than me and thank you for making my homesickness go away. You treated me like your sister and your funny way of treating all the guys at the Fire brigade gave us “weegees” something to live up to. It can’t be easy to handle all of those guys, but girl, you are doing a great job. You got my email so please don’t be a stranger. And when you get that new passport you know that my door is waiting to open up for you.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US"><span style=""> </span>I’m going to miss the Springbooks you made me Otto. You are one funny guy and it’s too bad I didn’t get the chance to get to know you as well as the others. Make sure you send me a picture of your baby girl when she arrives and keep her safe and close to you. You’ll be a great dad </span><span style="font-family: Wingdings;" lang="EN-US"><span style="">J</span></span><span style="" lang="EN-US"> <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">And Mika…..you still owe me a coffee and I’m going to collect it. Hope to see you in Cape Town.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">Last, but not least, my friend Mario. I hope you are good and doing OK. It was sad you couldn’t take me to the airport, but hey…..thats life! I’m going to miss you.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">I’m sending a big hug to the rest of the guys and girls at the Fire brigade. I wish I could have gotten to know each and every one of you as good. But thank you for being there, letting us “weegees” taggle along on calls and joking around and last – being our friends! So to Speedy, David, Geno, TB, Franz, Steven and all of the guys I don’t recall the names of THANKS A THOUSAND TIMES!<span style=""> </span><span style=""> </span><span style=""> <br /></span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US"><span style=""></span>My email is as follows: </span><a href="mailto:ksvendsr@online.no"><span style="" lang="EN-US">ksvendsr@online.no</span></a><span style="" lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">And the rest of my Namibian friends and the people I got to know<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">I WILL MISS YOU! <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">Until we meet again - good bye Windhoek, good bye Namibia.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US">“Ring ring whos calling – that’s my baby girl on the phone”<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="EN-US"><o:p> </o:p></span></p>Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-60102937129924752007-12-14T10:42:00.000+01:002007-12-14T11:10:41.827+01:00ZimbabweBeklager en litt sen oppdatering men grunnet internettsituasjonen i Namibia - som er at det ikke er netttilgang annet enn paa internettcafeer - tar ting litt tid. Men ingen grunn til panikk, tekst kommer naa og bilder laster jeg opp senere.<br /><br />I helgen som var dro Linda og jeg til Zimbabwe for aa se Victroia Falls. Vi fikk selskap av Hanne for hun skulle se paa at Linda hoppet i strikk. Det er jo ikke vanskelig aa fortsaa at naar man skal hoppe fra 111 meter over bakken saa trenger man en heiagjeng. Det jeg ikke var klar over var at dagen min skulle ende litt annerledes enn jeg foerst trodde.<br /><br />Vi tok taxi fra Livingstone og ut til grenseposten og kom oss gjennom med glans. Det kan noen ganger vaere problematisk aa skulle ut og inn av et land opptil flere ganger paa en uke men det loeste seg fantastisk flott. Vi trasket rolig ned mot et av verdens ingenioerkunster, nemlig Victroia Falls Bridge som er grensen mellom Zambia og Zimbabwe. Brua gaar over The Great Zambezi river som vi raftet paa mandagen. Jeg har jo som kjent en hoeydeskrekk som er paa grensen til barnslig og det kilte ganske godt i magen naar vi beveget oss ut over paa vei mot Bungijump stasjonen. Foerste hoppet jeg saa ga meg en meget urolig mage og jeg bestemte meg for at aa hoppe i strikk det skulle jeg ikke. Det som var litt moro var aa se den andre gale gjengen av mennesker som hoppet i noe som het GorgeSwing. Det er egentlig det samme bare at man blir festet med strikken i livet og naar man hopper faller man lenger ned, man faar et toeffere hopp og det fungere som en gigantisk huske. Det saa bar saa moro ut at jeg bestemte meg for at det maatte proeves.<br /><br />Saa bar det opp til registreringskontoret, betalte og fikk hopp-nummer. Jeg angret som en hund paa det valget jeg hadde tatt for naar alt kom til alt saa er det jo bare villmenn som burde hoppe ut fra en bru paa 111meter. Vi fikk paa oss alt utstyret og jeg kan ikke engang forklare med ord hvordan jeg foelte meg for jeg holdt paa aa "shit my pants" naar vi stod aa ventet. Det som gjorde alt veldig moro var at alle var cheerleadere aa heiet oss frem og naar det da ble vaar tur var jeg ganske klar for aa skulle hoppe. Jeg er bare evig takknemmlig over at Linda og jeg hoppet tandem. Saa en stor klem gaar til deg Linda for at du klarte aa overtale meg.<br /><br />"Linda and Kine, get your crazy asses over here. It's time to jump"<br /><br />Shit.....angret litt da. Vi fikk en safety brifing og forklaring paa hva vi skulle gjoere og hva vi ikke skulle gjoere. Vi fikk paa oss strikken og ble geleidet bort til kanten, hvorav jeg gjorde den enorme tabben av aa se ned. Det er veldig hoeyt.....111 meter er skamlangt. Saa startet vaar jumpguide nedtellingen hvorav mine tanker var som foelgende:<br /><br />Five - dette er jo bare ren galskap<br />Four - nei, jeg tror ikke jeg hopper<br />Three - Gud hva har jeg gjort naa<br />Two - Aa herre....dette gaar ikke bra<br />One - Shit shit shit shit shit...helvete heller!<br />SWING - SSSSIIIIINNNNNNSSSSYYYKKKKKKTTTTTTTT!<br /><br />Det skal foerst sies at det er det sykeste jeg har gjort i mitt liv. Det var ogsaa det kuleste, mest fantastiske, mest spennende og ville jeg har gjort. Det var saa fantastisk aa ha 5 sekunder med fritt fall. 70meter rett ned med bare en strikk festet i livet. Tro meg, dette skal jeg gjoere igjen. Det anbefales paa det sterkeste, det er ikke skummelt det er bare helt fantastisk moro. jeg har derimot aldri vaert saa redd for en ting i hele mitt liv, saa jeg synes jeg var grisetoeff som faktisk HOPPET ut fra en trygg bru. Noen synes sikkert det er idioti, men de faar bare ett svar fra meg: Ikke uttal deg foer du har proevd.<br /><br />Etter at vi hadde hoppet og adrenalinen pushet gjennom aarene gikk vi videre inn i Zimbabwe. Hanne forlot oss og dro tilbake til Livingstone etter av vi hoppet. Vel inne i Zimbabwe, som ogsaa gikk veldig bra, kom vi oss inn i Victoria Falls nasjonalparken. Det var et fantastisk syn som moette oss og en regnskur jeg ikke har moett maken til. Man kan ikke gaa toerr forbi et av verdens naturunderverker og jeg saa ut som jeg hadde staatt i dusjen.<br /><br />Vi vandret rundt, tok masse bilder og jeg er fortsatt imponert over at kameraet mitt ikke ble oedelagt av alt det vannet. Det er absolutt verdt et besoek til Zambia og Zimbabwe for aa se Victroia Falls, oppleve et skikkelig Afrika og hoppe i strikk. Jeg skal tilbake, helt garantert, saa hvis noen vil vaere med saa heng paa.<br /><br />Naa gaar dagene i Windhoek mot slutten og senere idag drar Linda og jeg paa tur til Daan Viljoen Game reserve aa skal campe der i helgen sammen med alle vaar Namibiske flotte venner. De ville lage en avskjedsfest for oss aa det tror jeg det blir. Grilling, wildlife og godt selskap er stort sett en god kombinasjon under Afrikas himmel. Jeg vil ogsaa vaere evig takknemmelig for alle de gode vennene vi har faatt her som jeg vil savne masse.<br /><br />Jeg maa innroemme helt paa tampen at det begynner saa smaatt aa gaa opp for meg at neste onsdag, den 19.desember, saa kjoerer Mario meg til flyplassen. Jeg skal til Cape Town aa moete Monica. Det blir kjempetrist aa si hadet til min aller beste venn i Namibia men jeg skal jo tilbake om ikke saa alt for lenge. Jeg gleder meg til aa moete Monica igjen, til aa se mamma og pappa, brutters og Elise og selvfoelgelig Erik. Savner dere alle. Det blir som alltid her i livet, man forlater noe for aa faa noe annet. Det er bare et spoersmaal om hva som er hjemme, og for meg er det Oslo.<br /><br />Vi sees :)Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-18448100306382218592007-12-07T09:53:00.000+01:002007-12-07T10:27:54.457+01:00BotswanaJepp, dere leste rett - jeg har vaert i Botswana. Dog ikke lenger en Cholbe og Cholbe river, men allikevel saa sier passeet mitt at jeg har vaert i Botswana. Paa onsdag ettermiddag satt vi aa lurte paa hva vi skulle ta oss til dagen etter. Vi led alle av en slags skuffelse over aa ikke ha sett flokker med elefanter og dette var jo siste sjangsen. Botswana er kjent for aa ha mye elefanter saa vi booket en full dags safari ved Cholbe River lodge som hadde elvesafari i 3timer foerst, deretter inkludert lunch og en "game drive" paa ettermiddagen.<br /><br />Vi ble hentet ved Fawlty Towers som er et backpacker sted klokken 07:00 i gaard og ble kjoert til grensa av en hyggelig mann jeg absolutt ikke husker navnet til. Foer vi kom helt til grensa moette vi en vegg av trailere som alle skulle ta ferja over til Botswana og vi fikk fortalt at enkelte maa vente i opp til 5 doegn foer de kommer seg videre og koen var minst like lang paa motsatt side. Vel paa grensa ble vi moett av et sammensurie av mennesker, pengebyttere, nips-selgere og trailermenn. Det var saa mye folk og denne jordveien var ikke akkurat fri for gjoerme siden det er regntid. Mannen i passkontrollen ga oss ingen problemer og stemplet oss villig ut av Zambia. Vi ble overlevert til en annen veldig hyggelig kar som tok oss over elva i en speedbaat for ferja tok visst gode 40 minutter i steden for 5 som speedbaaten brukte. Det var en utrolig stilig foelse aa ta en liten baat over elva for aa komme inn i et annet land. Vel paa Botswansk jord ble vi overlevert til en tredje meget hyggelig kar som jeg heller ikke husker navnet paa og ble plassert i tidenes lengste passkontrollkoe. Etter aa ha staatt der i 10minutter kommer sjaafoeren vaar aa tar oss ut av koen og inn bakveien fordi det tok for lang tid. Jeg har aldri i mitt liv foelt med saa utilpass og hvit som jeg gjorde da. Jeg vil ikke ha tjenester og ekstra luksus fordi jeg er hvit - jeg klarer aa staa i koe.<br /><br />Vi ble kjoert ut til lodgen og lempet over i en elvebaat og tatt med ut for aa spotte dyr og det tok ikke lang tid foer vi hadde sett elefanter, krokodiller, flodhester, masse toeffe fugler og mye annet. Plutselig kom jeg ogsaa paa at jeg hadde glemt aa smoere meg med solkrem og det lider jeg for idag for jeg ble ganske solbrent, men det har vaert vaerre foer. Det blir brunt etterhvert det ogsaa :) Lunchen var nydelig og i nydelige omgivelser. Lodgen var som en liten landsby men mursteinsgangstier, iguanar loepende rundt mellom buskene, krokodiller rett utenfor gjerdet og flodhestbroel i det litt fjerne. Vi noet hver bit. Etter lunch ble vi puttet inn i en safaritruck uten vinduer - perfekt til aa taa bilder. Vi hadde vel ikke kjoert i mer enn 10 minutter foer alle dyrene plutselig skulle hilse paa. Det var rett og slett helt fantastisk og jeg fikk endelig se den flokken med elefanter jeg saa gjerne ville se. 30 elefanter, store og smaa, gikk foran bilen vaar tilbake fra elva. De var 1m unna og de var bare saa flotte aa see paa. Tenk selv hvordan det er aa sitte i en bil uten doerer eller vinduer, frontruta var lagt ned, stillheten var total bortsett fra et par elefantunger som lekte med snabelen. Der satt vi saa stille vi kunne aa bare NOET det aa vaere paa safari - i Botswana.<br /><br />Reisen tilbake var en like stor morsomm opplevelse ettersom vi kom utfor ettermiddagens regnskur, eller regnskyll er rette ordet. Gjoerme faar en ny mening etter den turen. Det var moro og goey det ogsaa. Vel tilbake i Livingstone bar det ut for aa spise middag og til et koselig lite sted som et FezBar. Ingen mennesker, god musikk og Zambia's litt fuktige og lunkne netter. Enda fler myggestikk kom paa plass til tross for bukse, genser, masse myggmelk og lange sokker. Jeg ber en stille boenn om at jeg ikke skal faa malaria siden jeg ikke tar profylaksen. Jeg velger aa tro paa lokalbefolkningen naar de sier at malaria ikke er endemisk (smittsomt) foer i slutten og spesielt etter regntiden. Men, blir jeg daarlig saa har jeg medisinen som skal til og det er tross alt bedre aa vaere daarlig 4-5dager i Windhoej enn ikke aa faa sett noe i Livingstone paa grunn av at pillene du tar for ikke aa bli daarlig gjoer deg kjempedaarlig.<br /><br />Haaper livet i Norge er godt og at snoen og kulda ikke har kommet helt enda. Jeg gaar med en sterk medfoelse naar jeg hver morgen plukker en mango fra et av de mange mangotraerne vi har i hagen. Jeg vil saa serioest ikke tilbake til den kulda naa som jeg endelig synes at 40 varmegrader bare en deilig. Det begynner ogsaa aa gaa opp for meg at jeg skal hjem om 20 dager. Naa snakker vi dager og ikke uker eller mnd. Hvor har denne tiden blitt av? Det skulle jeg gjerne likt aa visst. Satt aa leste bloggen min foer jeg reiste til Zambia og det var saa mye jeg hadde glemt. Naa er jeg hvertfall veldig glad for at jeg har skrevet saa omstendig og noeye hele veien for jeg kan huske foelelsen av hvordan jeg hadde det naar jeg leser bloggen. Det skal bli godt aa komme hjem naa egentlig. Maa slaa rot igjen. Rota av hva som er hjemme er dratt opp fra bunnen av aa jeg har en rastloeshet jeg ikke helt vet hvor jeg skal plassere. Alt som var kjent har vaert vekk i 3mnd naa og det skal bli godt aa faa det noe av det tilbake men jeg vil ikke at alt skal bli som foer. Jeg har vokst veldig paa 3mnd og foelser mer voksen og klar for livet enn noen gang tidligere. Akkurat naa er det Windhoek som har vaert "hjemme" i Afrika. Det skal derimot bli godt aa slippe aa dusje med kakkerlakker, larver, pinnedyr og edderkopper. I gaar fant jeg plutselig tidenes stoerste snigle paa laaret mitt naar vi satt aa spiste middag - foer ville jeg hylt aa blitt helt fra meg. Den var egentlig bare soet saa jeg tok deg pent av aa satte den paa bakken :)<br /><br />Naa er det paa tide aa komme seg tilbake til hostelle for ei av jentene skal hoppe i strikk og jeg skal vaere heia-gjeng paa brua. Kos dere masse, jeg kommer tilbake med flere reisebrev saa fort det skjer noe nytt.<br /><br />Mange klemmer fra Tante Reisende Mac<br /><br />Jeg vil ikke vaere student, jeg vil begynne livet mitt og jeg vil reise mer. MYE mer :)Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-30816909176442265532007-12-04T12:19:00.000+01:002007-12-04T12:56:09.535+01:00ZambiaVel, da er jeg faktisk i Afrika denne gangen. Jordveier, rare butikker, folk som danser og synger i gatene - jeg er i Livingstone. Det er helt fantastisk og jeg liker dette landet enda bedre enn Namibia, synd jeg bare skal vaere her en uke.<br /><br />Reisen opp var en ren opplevelse i seg selv. Foerste bussen hadde ikke lys innvendig saa det var veldig moerkt naar solen gikk ned. Naar vi endelig fikk byttet buss i Otjiwarongo fikk vi en som ikke hadde aircondition :) Lucky Lucky! Men man er jo paa tur saa klage gjoer jeg ikke. Jeg fikk godt selskap av 5 amerikanske jenter jeg traff paa bussen og satt sammen med de i de lange 24timene turen tok. Paa grensa maatte jeg krangle med vakta fordi visumet mitt vissnok ikke var i orden for de kunne ikke se at de fant det i boken hvor de skrev opp soeknadene. Jeg forklarte instendig at jeg har ikke soekt, mitt bosted skulle ordne dette for meg: Oh yes, that can be a problem as well you see, sa vakten til meg. Helt inntil jeg tok permen selv og bladde gjennom alle de 200 arkene med tillatelser fra alle mulige hostel i Livingstone gadd de ikke aa hjelpe meg. Men de fant det til slutt naar de skjoente at denne Norske jenta ikke gadd aa betale 500NAD for et visum hun allerede hadde faatt av Cholwe Backpackers. Naar jeg endelig kom meg over grensa og frem til Livingstone fortsatte det som skulle vise seg aa bli den rareste dagen i mitt liv.<br /><br />Livingstone er et merkelig sted. Det er bare en asfaltert gate igjennom byen, resten er jordveier. Det er folk som skal selge deg ting rundt deg til en hver tid og taxier finnes omtrent ikke. Sliten, frustrert, smaaredd og utafor satt jeg meg ned ved fortauet for aa samle tankene. Saa kom det en kar bort aa spurte om jeg trengte taxi - endelig! Ja, var svaret fra meg men jeg har ingen penger saa jeg maa finne en ATM foers. For aa finne en minibank som funker var heller vanskelig en loerdags morgen i Zambia. Etter aa ha blitt kjoert rundt til 3 forskjellige og fortsatt ingen penger var jeg ikke fullt saa rolig lenger. Men til slutt fant jeg en minibank, men den ville ikke ta kortet mitt. Glad var jeg for at jeg har et reservekort til en annen konto som det er litt penger paa - en av mine smarte og brilliante loesninger foer turen. Inn med kortet men ingen penger kom. Til slutt maatte jeg bite i det sure eplet aa spoerre om hjelp. Den snille taximannen og en sikkerhetsvakt fra banken hjalp meg, med aa finne ut hvor mye som var lurt aa ta ut for disse kwacha'ene gjoer meg gal. Pengene kom, taximannen fikk betalt og jeg kom meg frem til backpackeren trygt og lykkelig. Zambesiere er litt anderledes enn Namibiere - disse kan man visst stole paa.<br /><br />Backpackeren er av helt godkjent afrikansk standard. Kakkerlakker i dusjen, paa kjoekkenet og utenfor vinduene. Det er myggnetting over alle senger, edderkopper i taket og en fantastisk herlig betjening. Akkurat som man kan forvente seg :)<br />Malariamyggen har heldigvis ikke ankommet helt enda - noe jeg er glad for siden jeg ikke kan ta medisinene. Blir jeg daarlig har jeg hvertfall hatt en tur hvor jeg kan nyte mat uten aa kaste opp, uten mageknip og neseblod.<br /><br />Saa langt har Zambia vaert helt fantastisk. Igaar var jeg paa the great Zambezi river aa raftet. DEN SERIOEST KULESTE TINGEN JEG HAR GJORT I MITT LIV (slapp av mamma, jeg lever fortsatt og ingen skader)!!!!!!!!!<br />8 jenter fordelt paa to rafter, to kjempehyggelige guider og to redningskajakker hvorav han ene er ranket til aa vaere en av verdens sikreste aa rafte med. Elva var morsom og det var overhodet ikke skummelt. Det er ikke som i Sjoa hvor du kan brekke nakken paa grunn av steiner, i Zambezi er det saa mange steiner aa treffe fordi det er saapass mye vann. Vi badet i elva mellom strykene, tippet rundt en gang med raften (noe som var det toeffeste med hele turen) og vi jentene hadde det saa utrolig moro sammen. PC, vaar raftingguide, sa at vi var sterke og flinke jenter som jobbet hardt - det merkes idag for jeg er saa stoel som jeg aldri har vaert i mitt liv. Det anbefales paa det sterkeste aa dra hit bare paa grunn av raftingen - Cholwe kan ogsaa garantere 100% sikkerhetsrate saa langt - ingen har blitt skadet. Saa naa frister ikke Sjoa med sine steinete farer lenger, jeg maa bare en tur tilbake til Livingstone for aa rafte en gang til. Jeg og Erik har lenge planlagt aa rafte paa sjoa, men beklager kjaere, vi faar ta 2 uker i Zambia i stedenfor :) Kvelden ble tilbragt paa hostellet med hyggelig selskap av dagens raftingteam og vi laerte masse om Zambia og Zambisk kultur.<br /><br />Jentene skulle egentlig hoppe i strikk idag, jeg er feig saa det holder saa jeg tror neppe det blir noe strikkhopp for meg. Men strikkhoppingen var stengt for vedlikehold idag saa de hopper i morgen i stedet. Da de ogsaa reiser i morgen er det bare meg og Linda igjen i denne fantasiske byen. Vi skal ut paa et lokalt marked, ta turen over til Zimbabwe aa see Victoria Fallene fra begge sider (nei folkens, har ikke vaert der enda. Har bare sett den toerre siden fra Zambia), kanskje vi kunne faa en tur til ned elva hvis de trengte vekt (som i ekstra folk paa tur) for da fikk vi det gratis. Det er alltid loennsomt aa bli kompis med sjefen :)<br /><br />Jeg stortrives paa reisefot og jeg laere saa mye. Jeg vet at jeg klarer meg selv og at jeg ikke faar panikk selv om jeg staar i et fremmed land og ikke aner hvor jeg skal og bare har en adresse og et navn aa forholde meg til. Jeg er flink paa aa moete nye mennesker og spesielt de jeg ikke har noe felles med, slik som lokalbefolkning. De har saa mye aa laere bort, de er saa interessert i aa prate og saa utrolig hyggelig man kan ha det hvis man bare toer aa aapne seg og slippe sjenanse, redsel og fordommer. For de av dere som leser bloggen og ikke har reist alene foer - pakk sekken. Jeg har allerede bestemt meg for min neste tur og den er bare 1 aar unna. Jeg skal tilbake til Afrika, tilbake til Zambia. Har ikke sett nok. Pappa sa til meg foer jeg dro at proev aa ikke la reisebasillen og reisetrangen ta helt overhaand. Beklager - det gaar ikke. Jeg vil bare reise mer, se mer og bli kjent med flere mennesker. DETTE ER LIVET!<br /><br />Bilder kommer etterhvert saa snart jeg er tilbake i Windhoek. Jeg bor 100m fra en internettkafe, det er bare svinedyrt aa bruke det saa jeg gidder ikke dette veldig ofte men jeg maatte levere godkjenning av bacheloroppgave tema saa idag maatte jeg ta meg tid til aa sitte stille en times tid. Beina vil bare loepe ned til bussstasjonen og det enorme markedet jeg enda ikke har faat brukt en eneste time paa. Kos dere i kulda der hjemme i Norge eller hvor hen dere befinner dere. Zambia kan friste med 35-40 varmegrader, 80-90% luftfuktighet, regnskoger og muddroads (spesielt naar det regner da kan man ikke gaa ut fordi det er bare gjoerme).<br /><br />mange hilsner fra Kine ''the muzungu in Zambia"Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-73675665685134217262007-11-24T11:08:00.000+01:002008-12-11T21:22:52.876+01:00Praksis i Namibia - en oppsummering!<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq_ILHzm_RWRZ4c_mHZRXP9RJCTCeqLXNnvR4-rIFH_ptTITn-XGP9hwVfNqaV8w7aZbuZv3bgRYHc5Hc591EnQav7c0AuuWb4m6TbZJ1nPG2IzIpekuoy4Nz2GhDGYC-MnZgZ/s1600-h/sykehusetutenfor.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq_ILHzm_RWRZ4c_mHZRXP9RJCTCeqLXNnvR4-rIFH_ptTITn-XGP9hwVfNqaV8w7aZbuZv3bgRYHc5Hc591EnQav7c0AuuWb4m6TbZJ1nPG2IzIpekuoy4Nz2GhDGYC-MnZgZ/s400/sykehusetutenfor.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5136352134189816850" border="0" /></a><br />Etter 9 fantastiske uker i praksis er vi nå faktisk ferdige. Alle timene og mer til er jobbet og flere opplevelser enn jeg kunne drømt om har lært meg masse.<br />Jeg startet i praksis den 24.september. Idag er den 2mnd siden. Hvor de to mnd har blitt av må ingen spørre meg om. De er i historien, de er i minnet og de er på bloggen men hvor jeg har vært oppi alle dagen kan jeg faktisk ikke gjøre rede for - tiden har gått for fort. Denne praksisperioden har lært meg mye men på en annen side har den vært noe annet enn jeg hadde forventet meg. Jeg forventet meg enorm lidelse, ufine sykepleiere som ikke ville hjelpe og truende farer. Jeg har sett enorm lidelse, men også enorm glede. Enorm glede i en "informal building" ,eller en blikkskur som vi kaller det på norsk, gir en opplevelse av sorg hos den som møter disse personene. Uansett hvor glade de vi har vært hos har vist seg å være har jeg blitt sint, trist og forbanna rett og slett. Jeg har ikke kunnet gjort noe som helst - annet en å sette en smil på den lille jenta på 5 år som bodde der. Lekt med henne og fått en stor klem og "Please don't go" visket i øre. Ikke en gang verdens kaldeste menneske kunne unngått tårene som da presset på. Jeg blir aldri den samme igjen - aldri!<br /><br />Jeg har sett små barn dø. Det var noe jeg visste ville skje men som jeg håpet å unngå. Jeg er svak for unger og unger som har det vondt skjærer i sjela mi. Men det har lært meg masse, jeg skulle bare ønske det skjedde nå og ikke på dag nummer 5. Det lærte meg at det finnes mødre som en genuint glad i sine barn, som viser sorg og bruker en helt "grønn" norsk student som sin støtte i den tyngste tiden - hun fant en villig sykepleierstundent som lot henne bli lei seg, som lot henne knekke sammen. Den opplevelsen gjorde også at jeg fikk tilbake troen på Namibias mødre. Dagen før tok jeg imot en 5 år gammel gutt som ikke kunne gå, snakke eller fokusere blikket. En gutt som var mishandlet på det groveste av sin egen mor. En mor som ikke brydde seg når vi sa at gutten hennes var døende og at livet ikke kunne reddes. En mor som ristet på hodet og fnøys av legens formaninger og spørsmål. Som selv sa "I' don't really care, he's not normal". Et barn med Cerebral parese er ett barn like mye - men for en Namibisk mor fra nord var han tydeligvis ikke "good enough". Men å da se en mor knekke sammen over tapet av sin sønn på 1,5år rettet opp mye av mitt intrykk - det er flere sider av Namibia, det tar bare tid å bli kjent med alle.<br /><br />Jeg har vært på operasjonsstua og tilogmed assistert under et keisersnitt og en laparotomi (åpning av buken). Jeg har funnet ut at det er anestesisykepleier eller intensivsykepleier jeg vil bli. Jeg vil jobbe akutt og med kritisk syke. Jeg har jobbet på ambulansen og fått klapp på skulderen av sjåføren sammen med "You saved a life today, you should be proud of yourself. I am". Jeg har sett en kirurg klikke i vinkel å kaste utstyr i veggen, sett innlagte røykepauser for kirurgene og vært sekretær når mobilene har ringt på operasjonsstua. Med andre ord - dette er så langt fra Norge at man må være her for å forstå.<br /><br />Jeg har vært på et likhus å sett obduksjoner og kan fortsatt ikke fatte det jeg så. Jeg har jobbet med kritisk syke pasienter på en akutt avdeling. Men verdens herligste sykepleiere som har lært meg mer enn jeg kunne håpe på. Jeg har lært å bli trygg på meg selv når jeg jobber alene og fått en trygghet i akuttsituasjoner jeg ikke hadde tidligere. Når man klarer å improvisere seg frem til et sugekateter å få fjernet spytt fra lungene til en intubert pasient som kveles - da synes jeg at man har lært en del. Katutura State Hospital har kanskje de det trenger av sprøytespisser og kateter, men når det gjelder hansker og sikkerhetsutstyr for personalet er det et under at de kommer seg gjennom dagen. Det ser hvertfall ikke så ille ut som jeg hadde forestilt meg - bilde under er tatt i en av oppgangene. Dette møter alle som kommer på sykehuset.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZsU9V2Ymd-ezhyphenhyphenrWCLLThflePDB8v9-ixvy3OakvvHnYkOTy3Bx74iUrRLUf5Zg1mbYkFI8mLQVNw_9gsXhmmlyWynIJjuwWiumt1i20snyRR9Ijbhr0KWrPy_Q6BujtBRRtd/s1600-h/sykehuset1.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZsU9V2Ymd-ezhyphenhyphenrWCLLThflePDB8v9-ixvy3OakvvHnYkOTy3Bx74iUrRLUf5Zg1mbYkFI8mLQVNw_9gsXhmmlyWynIJjuwWiumt1i20snyRR9Ijbhr0KWrPy_Q6BujtBRRtd/s400/sykehuset1.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5136354178594249762" border="0" /></a><br />Det er så mange historier å fortelle, så mange situasjoner som man må både le av og gråte av. Jeg får fortsatt tårer i øynene når jeg tenket på barna hos Christa som lekte med oss en hel dag og gråt når vi gikk. Når jeg tenkter på lille Faith på post 8b. Lille herlige gutten, HIV-positiv, tuberkulose og uten noen familie i nærheten. Lille Faith som synes kulepenner var det morsomste på denne jord. Alle de nydelige ungene på 8A som løp rundt å spurte "How are you doctor?".Samtidig er det mye som har gjort meg sint. Sykepleieren som fnyser av deg når du kommer å forteller at en pasient har sterke smerter å trenger smertestillende. Sykepleiere som gråter når du kommer og ler når du går, sykepleiere som lar studenter stå alene når de skal sy for første gang og ikke gidder å hjelpe til. Det er tonnevis med eksempler.<br /><br />Men la oss ikke glemme de gode og herlige som legger armen rundt deg å spør "How's my girl today?", "Helle my child, I've missed you", "So good to see you again, how are my norwegian girl doing". Eller gutta og de få jentene på brannstasjonen (der hvor ambulansene kjører ut fra) som kaller oss for "Weegees" og ler seg skakk når vi ikke klarer å sette en venekanyle i en kjørende bil i fullfart til sykehuset men som lar oss prøve igjen neste gang. Som har gitt oss de merkeligste utfordringer og de rareste kommentarer. Er det noen jeg kommer til å savne så er det gutta på Firebrigade som har chipskrig over biljradbordet idet alarmen går og som drar oss med på ambulanse med et smil - de vil faktisk ha oss der. Men jeg kommer også til savne damene på maternety (føden) og Acute Care unit (intensiv akutt avdeling). De stråler når vi kommer og blir lei seg når vi går.<br /><br />En annen ting som har gjort praksisoppholdet uforglemmelig er mine medstudenter; Bjørn-Erik, Magnus, Tom-Arne, Thor-Martin og Jørgen skal ha skryt for å holde orden i høneflokken. Trude, Kristine, Alice, Anne, Linda, Synne og min roomi'e Hanne har alle bidratt med refleksjoner og historier fra praksis og vært der når vi har trengt å prate. Vi har gått bra sammen - i 2 hele mnd har vi stort sett alltid hatt et smil å gi hverandre og det synes jeg er bra jobba!<br /><br />Så en stor dedikert takk til alle på Katutura State Hospital, til alle på Firebrigade og selvfølgelig mine medstudenter.<br /><br />Jeg annonserer derfor praksisoppholdet i Namibia som FERDIG!Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32970847.post-31307024260232173492007-11-24T10:26:00.000+01:002007-11-24T10:53:10.545+01:00Siste uke med fullt hus er over - HJELP!Denne uka har gått fort, vært hard og litt trist. Vi har gjort masse...enormt masse egentlig.<br />Mandag: jeg hadde blitt værre i magen etter turen i helgen så nattevakten til mandag ble droppet, men natt til tirsdag var vi på plass. Med en gang vi kom fikk vi akkurat med oss en lite nurk av ei jente ploppe ut - så nydelig! Vi fikk være med å sjekke at morkake og navlestreng var normalt og at alt stod bra til med både mor og barn. Kvelden gikk innmari sakte for det var ikke så mye å gjøre. Når klokka var halv elleve måtte en dame inn for keisersnitt og litt frempå som jeg er sa jeg til kirurgen at "If you should need any help, just let me know". Svaret var et overveldene "Yes, yes, scrub in now. I need assistance". Så da gjorde jeg jo selvfølgelig det og VIPS var jeg i grønt, helt steril og med mine hender godt plassert rundt to retractorer (et intrument som holder et operasjonssår åpent) og ga kirurgen godt med arbeidsplass. Baby'en kom ut uten store problemer og var i fin form bortsett fra at den var litt gul for det hadde gått hull på morkaken - grunnen til keisersnittet. Det morsomste var at jeg fikk lov til å ta ut livmora etterpå og holde den mens kirurgen sydde - tro meg, kommer aldri til å glemme hvordan en morkake ser ut. Jeg har bilde av meg midt oppi alt, men det får jeg vise når jeg kommer hjem. Egner seg ikke for publisering.<br /><br />Tirsdagen ble brukt til å ta igjen litt av søvnen jeg manglet fra natten, store deler ble også brukt på do siden jeg har fått en eller annen form for magevirus. Vi var på Maerua Mall å spiste lunch og fikset et par ting, samtidig som jeg var der stakk jeg innom apoteket å snakket med en hyggelig farmasøyt som ga meg noe som visstnok skulle kurere det hun trodde enten var amøber eller byen's vandrende magebug. Beskjeden var som følger at hvis det ikke hjalp var det amøber og da måtte jeg til lege. Det som er så kjipt når man er litt dårlig er at maten ikke blir der den skal, den lille maten som kommer inn gir ikke mye næring og man blir svimmel som en karusell. På kvelden hadde Bjørn-Erik laget pannekaker til hele huset og det smakte godt det! Følte meg som en liten unge på julaften med mine tre pannekaker.<br /><br />Onsdagen kom og da var det bursdagsstemning på huset - Linda ble 23. Jeg var like svimmel som loopen og Thundercoaster på tusenfryd til sammen og tilbrakte dagen i horisontal stilling etter vi kom hjem fra en liten ekskursjon. Vi var nemlig på likhuset i by'n for å få en omvisning og vi håpet selvfølgelig på å få se en obduksjon. Vi var heldige vi å kom til et likhus med en ødelagt fryser, går ikke mer inn på beskrivelsen av den lukta. Doktoren kom og hun var virkelig hyggelig. Vi fikk en liten omvisning før vi ble stuet inn i et rom med hele tre obduksjoner klare. Jeg skal overhodet ikke gi noen detaljer over hvordan det gjøres - det er ikke mange som vil vite akkurat det. La meg bare si det slik: Jeg ville en gang bli rettsmedisiner, takk og lov for at jeg valgte en annen retning enn det. Så mamma, du hadde helt rett. Hadde jeg blitt rettsmedisiner ville selv jeg sagt at jeg jobbet i kassa på Prix. Men snakk om anatomiundervisning - helt sinnsykt! De som vil vite mer får spørre så skal jeg fortelle.<br /><br />Magen var betydelig bedre på onsdag men jeg følte meg værre. Vi var ute å spise middag på kvelden og den ble intatt på Joe's beerhouse som er en av de mest kjente spisestedene i det sørlige Afrika. Da jeg følte meg crap hele kvelden dro jeg hjem tidlig sammen med en av gutta som var minst like sliten som meg :)<br /><br />Torsdag våknet jeg litt bedre enn dagen før, men nope - gjorde absolutt ingenting annet en å gå ut å spise middag. Indisk stod på menyen og det var godt med en annen smak enn Namibisk.<br /><br />Fredag derimot var morsom. Stod opp grytidlig for å få med meg awardseremony hos Windhoek emergency services - oversatt ambulansen som vi har jobbet på og brannmennene. Vi hadde blitt invitert av selveste sjefensjefen og da tør man ikke annet enn å si "Ja, selvfølgelig kommer vi". Jeg og Linda hutret oss gjennom 3 kalde timer for absolutt den dagen hadde Windhoek gitt slitt på all varmen. Etterpå var det lunch med både ordfører, sjefer i alle rang og hele korpset av brannmenn/kvinner og abulansefolk. Utrolig hyggelig selv om vi følte oss litt malplassert der vi satt. Kvelden hadde vi også blitt invitert til grillfest på brannstasjonen. Fantastisk hyggelig kveld med nydelig braai og lam :) Braai er bare å grille med tørrved for de som ikke har fått med seg det enda.<br /><br />Idag er det lørdag og grillfest står på tapen her hjemme - det er på tide å si hadet til hverandre. Av alle ting har tiden kommet for hadefesten. Hvor har det blitt av tiden? Det har flydd så fort at jeg aner ikke hva som skjer når, hvor, med hvem osv. På mandag drar alle jentene untatt meg :) og jeg blir igjen sammen med gutta til fredagen når jeg setter meg på bussen mot Victoria Falls. Så neste uke skal jaggu bli deilig. Skal ikke gjøre noe annet enn å skrive oppgaver å slappe av. Bli helt frisk fra denne magen. For nå er jeg mye mye bedre. Jeg holder på mat og er ikke like svimmel lenger :)<br /><br />Vel, må bare beklage at ting har tatt litt tid med bloggen i det siste men har ikke klart å prioritere den med både sykdom, jobbing som må gjøres og så rare ting som ekskursjon til et likhus - utrolig hva vi gjør i denne byen. Neste uke blir avslappende men fra fredag er jeg "Gone in Zambia" til 10.desember. Da ankommer jeg Windhoek igjen og blir til den 19.desember og hva skjer da?<br /><br />MONICA KOMMER TIL CAPE TOWN :) :) :)<br />Jeg gleder meg som en unge. Det blir 17.mai, sommerferie, julaften og nyttårsaften på en gang. Vi skal få det så fint - tro meg! Det skal også bli veldig godt med en objektiv samtalepartner i to uker. Jeg trenger det nå. Så 19.desember kl.15.30 møtes vi mest sannsynlig på Cape Town international airport, med mindre flyet ditt er veldig forsinket.<br /><br />Ha en fortreffelig uke alle sammen. Jeg skal nyte stillheten på Namas når 8stykker forlater Windhoek.Kinehttp://www.blogger.com/profile/12404388074985483650noreply@blogger.com0