Sugerør

Vel, igår hadde jeg en mindre hyggelig opplevelse av "sugerøreffekten". Vi hadde kjøpt oss ny og flott Weber gassgrill på Lefdal og gledes oss enormt til årets første grillmiddag. Innom Ultra bar det og vi fant ut at marinerte nakkekoteletter, sommerkoteletter, potetsalat og tomatsalat hørtes fristende ut til middag. Hjem bar det i hui og hast, bare for å finne ut at grillen var en smule vanskeligere å sette sammen enn vi hadde trodd :( Klokka ble både halv ni og halv ti før vi kom igang med maten. Fortreffelig smakte det!

Så begynnte moroa. De som kjenner meg godt vet at jeg har en del snodige allergier. Jeg aner ikke helt hva jeg reagerer på, men plutselig kan jeg se ut som en kjøttkake. Dette er jeg blitt ganske vant til gjennom årene og selvmedisinering er intet problem. Vel en halv-time etter jeg hadde spist begynnte jeg å klø invernalskt på halsen og i annsiktet. Gikk på badet å fant ut at hudfargen min hadde gått fra "beige" til "lysrosaprikkete". Smurte meg godt inn med kløstillende og allergidempende krem og satte meg i sofaen med en melkesjokoladerull og Sopranos. Vel en Sopranos episode etter hadde kløen på halsen spredd seg til å bli kløe i munn, nese, øre, øyne og svelg.


Hvis tingene hadde stoppet der, skulle jeg ikke klaget. For kløe det tåler jeg. Da var klokka blitt elleve. Jeg poppet innpå to sterke allergitabletter og regnet med at dette skulle gå over. Så begynte det å snøre seg igjen i halsen. Det ekskalerte i en sånn grad at tilogmed jeg ble bekymret. Jeg blir ikke særlig bekymret når det gjelder allergiske reaksjoner - men noe skjedde med meg når jeg plutselig måtte bruke magemusklene for å klare å puste ut. Desperat ringte jeg legevaktsentralen og forklarte situasjonen. Den hyggelig sykepleiermannen skrev meg inn på data'en å sa at jeg måtte komme meg ned på legevakten fordi jeg måtte få en sprøyte. Enten kortison eller adrenalin. JIPPI!

Tårevåt av panikkangst og tungpusthet dro jeg med min kjære så han fikk kjørt meg ned. Takk og lov så låner vi mamma's bil i helgen. Vel nede på legevakten beggynte jeg så smått å få bedre åpning i luftrøret og det virket som en liten bedring. Jeg var enormt positiv når vi trakk kølapp med bare ett nummer før meg, kom rask gjennom og fikk raskt hjelp av en enda hyggeligere sykepleierdame. Hun sa det var ca 10minutter å vente før legen kom med mindre det skjedde noe akutt.....hvilket det selvfølgelig gjorde.

EN TIME senere ba jeg Erik om å komme inn til meg i båsen min for å holde meg med selvskap...og en halvtime senere igjen ringte jeg i snora. Sykepleiedame forklarte at de hadde fått inn to akutte pasienter, blant annet en hjerteinnfarkt, så det kom til å bli litt ventetid. Så når klokken var blitt 02.00 kom legen :) 2 timer etter sykepleiesjekket som konstaterte at jeg har et smule høyt blodtrykk for min alder. Det som hadde skjedd i mellomtiden var at jeg var blitt nesten helt fin igjen. Jeg pep ikke lenger som en kolspasient, jeg hadde fått normal "beige" farge i ansiktet og følte meg bare trøtt. Dette ente med 4 små allergipiller, en regning på 230,- og en litt såret stolthet når legen sa "Jøss...du så da ganske pigg ut"



Vel. Legevakten - der må man regne med å vente...................................................................lenge!