Innspurt - eksamen nærmer seg!

En av de få tingene som ikke er så kult med å være student er at man har eksamen. Mange vil nok si at jeg ikke er berettiget til å klage siden jeg kun har en hjemmeeksamen iløpet av et helt år, men jeg tar meg friheten. På sykepleien har vi en såkalt mappeevauering. Vi skiver oppgaver hele året igjennom og de oppgavene må leveres og godkjennes for at mappen skal være bestått. Hvis den har noen mangler får vi ikke ta eksamen. Min mappe mangler nå bare en oppgave og to medstudentresponser og så er jeg heldigvis ferdig. Men eksamen blir nok ikke bare lett.

Ikke vel jeg hvordan eksamen blir. Blir det en ren drøftningsoppgave, får vi en case, må vi lage caset selv? Så på en måte ville jeg foretrukket skoleeksamen hvor jeg visste hvordan oppgavene ville bli bygget opp. Et annet poeng er at de krever så forbasket mye av oss på disse eksamnene fordi all litteratur er tilgjengelig. Men hvordan er det mulig å bedømme 500 besvarelser når man ikke har så mye som et fastsatt regelverk å forholde seg til og alle sensorene har personlige meninger om hva som er en A og hva som er en C. Det er ikke rart jeg er bekymret. Ifjor skrev jeg en skitanes god oppgave og fikk en C. Jeg velger å si den var skitanes god fordi den var det. Men sensor mente jeg ikke svarte på eksamensteksten så i bunn og grunn var jeg heldig som stod. Ehm...forstå det den som vil!

Men men. Jeg har deltatt på noe som heter Fagdager på skolen. Hvor vi prøver å lage et felles grunnreglement for hvilket innhold en oppgave må inneholde for å få en viss karakter. Nå vet jeg i det minste hvordan 60% av sensorene tenker - og det er jo en liten fordel! Detaljkunnskap er nøkkelen. Vis at man viiiiirkelig har forstått oppgaven og temaet man snakker om - og ikke glem den røde tråden. Og glemmer du problemstillingen din i innledningen (dvs du skriver den kun der men nevner den ikke i resten av oppgaven) så kan du i bunn og grunn skrive en oppgave som tilsvarer en A, men stryke! Jippi!

Det var dagens lille frustrasjon.