The land of unity, liberty and justice

Hva tenker vi i Norge når vi snakker om Afrika? Er det eneste vi tenker på borgerkrig, fattigdom, flukt, sultkatastrofer og smittefare? For det er de svarene jeg har fått når jeg har spurt "Hva tenker du på når jeg sier Afrika". Hva har egentlig skjedd med kulturell mangfold, flotte mennesker, spennende religioner og tradisjoner? Hvor ble det egentlig av det positive bildet av Afrika? Av de landene i Afrika mange av oss tenker på når vi sier industrialisert utviklingsland er Sør-Afrika. Men det finnes et til. Et land som er rikt på diamanter, kultur, urbefolkning av ulike stammer og tysk arkitektur i hovedstaden. Det landet jeg tenker på er Namibia. Namibia grenser til fire andre afrikanske land: Angola, Zambia, Botswana og Sør-Afrika. Men hvor stor er forskjellen på Norge og Namibia?

Namibia er det landet i verden som har størst forskjell på fattig og rik. Er du hvit, har penger og et trygt sted å bo kan hverdagen i Namibia være fredylt, tilbragt ved svømmebassenget i hagen og med paraplydrinker. Er du på den andre siden svart, fattig og uten et trygt sted å bo er verden en helt annen. Gjennomsnittsårslønn til en fattig namiber er like mye som en månedslønn for en sykepleier ansatt i staten....i Norge! Namibia er også det landet hvor den ene delen av hovedstaden er preget av tysk-inspirerte bygg og kirker. Flotte parker, store grønne plener forann byggene og noen palmer her og der. Den andre delen er preget av "mudd-roads", blikk-hus, sykdom og lidelse.

I slutten av september 2007 skal jeg og ti andre fra sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo på et 3mnd langt opphold ved Katutura State Hospital, Windhoek: Namibia. Der skal vi bidra til å gjøre hverdagen til den fattige delen av Namibias befolkning litt bedre. Katutura er den delen av Windhoek hvor mennesker bor i "hus" bygget av blikk-plater, hvor størsteparten av de som bor der har HIV/Aids og de lever ikke til de er over 80 år slik som vi gjør. De kjemper for å beholde helsa og for at ungene deres skal få en god og trygg oppvekst - ting vi i "rike" Norge tar for gitt.


Så fremover vil vel bloggen min dreie seg masse om mine tanker før denne turen. For jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg driver med. Har jeg sterk nok psyke til å se mennesker lide uten at jeg kan hjelpe? Klarer jeg meg tre mnd sammen med 8 jenter og 3 gutter i et fremmed land uten å bli gal? Hva med Erik? Hvor mye vil jeg savne han? Jeg er bare veldig glad for at sprøyteskrekken min er over - for det er en hel haug med vaksiner som må tas.

Jeg har tatt en dose Twinrix, som er en kombinasjonsvaksine av hepatitt A og B. Men jeg må i tilegg ha Gulfeber, thyfoidfeber, stivkrampe, difteri, MMR, Polio, to doser til med Twinrix, kolera og en til jeg ikke husker navnet på. Og alle kommer med en sprøytespiss hver seg.

Men bra kommer det til å gå uansett. For dette er en tur jeg vil minnes for resten av livet, erfaringer som vil gjøre meg til en bedre sykepleier og jeg vil oppleve situasjoner jeg aldri kunne drømt om på et sykehus i et industrialisert og rikt land.

Så dette går bra - jeg må hvertfall overbevise meg selv om det :)

Lock, stock and two smoking barrels

Vel, denne uken skal jeg på intervju for Namibia-utveksling. Håper det går min vei. Vi var 26 søkere, 16 fikk intervju og 10 av oss 16 får dra. Så alle får krysse fingrene, håpe og be for at jeg får lov å være med.

Idag var jeg på jobb og fikk lov å delta på en innleggelse av et Thoraxdren. Det er et tren som tapper plaurahulen (mellom lungene og den kappa som lungene ligger i) for luft og væske. Det var akkurat som en liten mini operasjon og det var ufattlig spennende.

Vel, mer skjer det ikke om dagen, så det blir ikke mange postene på bloggen, men sånn er det nå!

Kine

Å herre - hva har jeg gjort nå da?

Vel - det jeg har gjort er å sende inn søknad for utveksling.....men denne gangen blir det ikke New Zealand som står øverst på ønskelista, men Namibia!
Jeg har altså søkt meg 3mnd til Windhoek - Namibia's hovedstad. Vel...jeg håper jeg får plass. Så alle dere som leser bloggen (tror ikke det er fler enn meg selv) kryss fingre og be til den gudere dere tror på om at jeg får lov å reise til Namibia :)

Det var dagens lille erklæring!

Groningen - part 2

Vel, livet her i Groningen har kommet et stykke videre. Begynner aa bli sliten naa. Det skjer noe konstant absolutt hele tiden, og "alenetid" er et ord jeg knapt kan huske hva betyr. Idag har jeg vaert saa troett som jeg ikke kan huske jeg har vaert noen gang. Vil bare sove, trekke dyna over hodet aa bli der. Ikke la noen se meg, snakke til meg eller vite at jeg eksisterer - selv om bare for en time. Men fredag gaar veien hjem igjen. Hjem til min nye leilighet, hjem til Erik og hjem til tosomheten jeg savner saa inderlig. Blir tungt aa skulle vaere borte i tre mnd hvis jeg faar plass til Namibia, men paa en annen side saa er det min mangel paa energi som gjoer at jeg vil hjem.


Men tiden her har vaert fantastisk ogsaa. Paa loerdag dro jeg til Amsterdam sammen med Linda (en nederlandsk student) og Brenda (en amerikans student). Vi var aa saa Anne Frank sitt hus og tok en herlig baattur paa kanalene. Det var straalende sol, gode 10-12varmegrader og skyfri himmel. Vi hadde ogsaa en utrolig bra forelesning om euthanasia , eller aktiv doedshjelp som det kalles i norge. Her i Nederland er dette legalisert, noe som betyr at hvis du er alvorlig syk, ikke har noe haap for aa overleve og ikke orker smertene mer - saa kan du be din lege om at han hjelper deg med aa doe. Det har vaert mange diskusjoner paa dette i etterkant blandt oss studenter, mange ganske intense. Men det var en veldig bra forelesning hvor foreleseren viste en film som fra a-z viste forloepet i en euthanasia prosess, selv hvor han satte sproyta. Tungt, men veldig relevant emne. Jeg er selv for aktiv doedshjelp i de tilfeller der alt annet er proevd og pasienten har store smerter som bidrar til aa odelegge livskvaliteten.


I kveld skal vi ha en Dutch evening - fra det ene til det andre emnet - med nederlandsk mat, leker, drikke, oel og sikkert mye moro. Jeg vil bare hjem etter middagen for aa dusje og legge meg. Orker ikke vaere her til langt ut i de sene nattetimer idag. I morgen er det disco bowling, vil heller vaere med paa det til langt paa natt enn nederlandske leker.

Men naa starter snart moroen her, saa jeg faar proeve aa gjoere noe annet her :)

Groningen - de Dutche Bergen

Sol ute, sol inne, ops det regner og se litt snø. Vinden blåser hit også blåser vinden dit. Akkurat som i Bergen.

Vel, som kanskje kjent, jeg befinner meg i Groningen, i det som heter Nederlande Noord på skikkelig godt nederlandsk. Byen er helt fantastisk flott (bilder kommer litt senere), det lukter "weed" på hvert gatehjørne og mange av vinduene har snodige røde lys rundt seg med dansende bikinibabes til salgs inni. Her kan man velge å benytte seg av "eutheenisia" som er aktiv dødshjelp, man kan kjøppe hasj på kaffebarene og prostitusjon er åpenlyst....eller rødbelyst. Jeg tror jeg må si at Nederland er det mest liberale landet i verden. Folkene som bor her har de mest liberale holdningene til ting og det er skikkelig herlig.

Vi (som i meg og Kristoffer) ankom Groningen seeeent søndag kveld. Jeg fikk en fantastisk vond madrass å sove på med en enda litt vondere pute. Kristoffer, som er 30cm lenger enn meg fikk en noe bedre madrass....men sovepose! Jeg ligger vondt, han fryser..vet ikke helt hva som er værst. Mandag startet egentlig dårlig for jeg følte meg litt malplassert. Var ikke heelt i toppform og jeg ville ikke ha folk rundt meg. Men på kvelden spise vi en bedre middag på "Grone Werde" som var en kjempekoselig resturant like ved skolen. Så var vi på Sallys for å innta litt alkohol og når Cosmopolitan (min yndlingsdrink) kun kostet 35kroner stykket var det fest hos meg.

Tirsdagen var litt tung for da sov jeg veldig godt den natten, men rakk ikke å ta igjen for den tapte søvnen til mandag. Det var mye bedre på skolen den dagen for jeg følte at nå hadde ting kommet seg litt i gang, jeg hadde blitt bedre kjent med folk gjennom middag og bartur. På kvelden var det "Fox hunt" hvor vi ble delt inn i grupper og måtte løpe over hele Groningen for å finne folk som hadde kledd seg ut. Vi var på sykehuset og fant "Nurse and patien", vi var i The price garden og fant "Prince and princess", på torget og fant "The farmer", ved Martinitårnet og fant "Footballfan" (som satt inn på kaffebaren å røykte en joint), vi var ved museumsbroen og fant "The wanderers" og de fleste skjønner vel hvem vi skulle finne i "Red light district". Det var en dritkul måte å se byen på, bli kjent på en annen måte og en god trimtur på 3,5timer. Så gikk 8 av oss (Meg, Kristoffer, Katrine (norsk med deltaker fra sverige), Brenda (USA), Alex (USA), Marrit (Dutch), Shelly (Scottland) og Linda (Dutch)) å spiste god kinesisk og regningen kom på 117 euro for oss alle ink vin,øl, brus og vann. Jeg og Marrit dro på kino å så "The holliday" og Kristoffer gikk på en annen film. Jaggu ble det ikke sent den dagen også.

Idag da, onsdag (tror det hete vaansdag på dutch) så har vi hatt forelesning om psykiatri, nursing in USA, skills training in communication og casestudy. I kveld er det egentlig pubrunde i byen men akkurat den dropper jeg ut av. Jeg har nemlig blitt syk i dette "bergenske" været. Var innom apoteket idag å kjøpte meg hostesaft som nå endelig begynner å virke. Den kostet meg 30 norske kroner og var 250ml. Tror den blir med meg hjem gitt! Snørra renner og halsen er sår, men hvem klager?? Jeg er student i et annet land - hvor kult er ikke det!!!

Så det var hvertfall en "liten" oppdatering på hva som har skjedd hittil. Fredag skal jeg shoppe i Groningen, lørdag skal jeg til Amsterdam å være turist og søndag må vi jobbe med vår "countrypresentation" som vi skal ha på tirsdag. Gleder meg til å dra til amsterdam med Linda og Brenda. Linda skaffer oss studentrabbat og da blir det ikke så ufattelig dyrt for oss å ta toget. Håper det går bra med dere alle sammen og må sende en spesiellt stor hilsen til kjæresten min som er etterlatt alene hjemme sammen med kampkjempen Gunnar Doffen (fisken vår) så han er nok ganske trygg der hjemme. Satser på at G.D gjør jobben sin.

Klemmer fra - det som nå er - kalde og sure Groningen!

Tante reisende Mac!

Arbeid er ingen lek og jeg har ikke tid til å leke dagen lang. Så nå vil jeg flytte til Fraggleberget.
Parksisen har vist seg å være et mareritt med en god blanding av alt for mye å gjøre, to uker mindre enn alle andre å gjøre det på og ikke minst....min veileder!

For å ikke gå ut med navn siden alle kan lese bloggen min er det vel bare rimelig med en god forklaring. Hun krever alt for mye, hun pirker på grammatikkfeil på målsettinger, hun er dust og selvopptatt samt masse annet. Men det som er helt forkastelig er at hun skjeller ut sine studenter forann alle andre og får oss til å føle oss dumme, små og ikke veldig verdsatt.
Jeg har heldigvis kommet på hennes lille godside og klarte å snike til meg litt skryt forje uke. Men det var ikke mye. Jeg er rett og slett redd hele dama, og dere som kjenner meg godt vet at det ikke skjer veldig ofte.

Men ellers så nærmer det seg Gröningen Intensiv programme 2007. Kristoffer setter kursen for nederland i morgen og jeg tar fly på søndag. Vi begynner å bli ferdig med our country presentation hvor vi skal snakke
10min om Norge generelt
15minutter om utdanningen i norge
20minutter om det norske helsevesnet og kvalitetssikring av tjenestetilbudet.

Tror det skal gå greit, men jeg har aldri holdt en presentasjon for 300studenter/lærere før.

Men nå er det faktisk tid for ny veiledning med Cruella, så jeg får fortsette siden hvis jeg overlever denne timen også.

Å bo i blokk - fordeler og ulemper

Vel, da vi bestemte oss for å kjøpe leilighet i en høyblokk på Haugen visste vi vel at med 8 etager og 6 leiligheter per så kan man vel ikke like alle. Eller burde man det?
Jeg har vokst opp med læren om at man smiler og er hyggelig mot sine naboer. Men hva gjør man når man skal ta heisen, det står to stykk drita mennesker med to stykk ekle hunder (hvorav en så ut som en pitbull som btw er ulovlig i norge) og de RØYKER INNE I DEN BITTE LILLE HEISEN!!!! Jeg ble så sinnt at jeg høylytt sa at "Æsj, nei jeg tar trappa. Fy faen at noen kan røyke inne i heisen". Så valset jeg opp 9etg i en spindeltrapp etter en joggetur som egentlig hadde tatt knekken på meg. Jeg ble faktisk veldig sint og en smule opprørt. Her gjør jeg hva jeg kan for ikke å bore eller banke til upassende tider og aldri utenfor de tidene i husholdensreglene, jeg er stille etter klokken 22.00 og plager ikke en eneste sjel. Så det er absolutt en ulempe med å bo i blokk!!

Men det finnes jo også fordeler som fin utsikt, at det er få lyder i betongblokker, en varm oppgang, varmtvann inkludert i husleien osv. Men alt det fine og flotte forsvinner når noen gjør noe så ekkelt som å røyke inne i en 2kvm stor heis! ÆSJ JUCK!

Vel, det var dages lille utblåsning :)

Vel - jeg innrømmer det! Jeg er ikke flink til å skrive

kort oppdatering - dette har virkelig ikke hatt min prioritering den siste tiden. Men bedre tror jeg faktisk det skal bli for nå skjer det litt ting.
Jeg skal to uker til Nederland på et såkalt "Intensiv program" i Gröningen med skolen. Det ble ikke New Zealand for skolen har ikke lenger en avtale for utveksling så den drømmen gikk rett i dass for å si det på skikkelig godt norsk.

I mellomtiden har jeg faktisk også kjøpt meg min egen leilighet i flotte omgivelser - Groruddalen!! USj, fælt å si sånt, for jeg trives faktisk utrolig bra her!

Neste uke begynner et nytt semester - fire mnd praksis og det starter 8.januar i Psykiatri i Alna bydel. Får se hva de to mnd bringer!!
Tilbake til Melrose Place sesong 1.

Kine

The great wall of China!!!

Gode gud nå tar det snart av i hodet mitt! Nå driver jeg å sender mailer med en "Adventureplanlegger" hos Kilroy Travels. Jeg har nemlig bestemt meg for å gjøre det meste ut av turen til the "Down Under". Reiseruten vil nå se slik ut:

Oslo -> Los Angeles, med opphold i 4 netter.
Los Angeles -> Auckland, med opphold i 6mnd.
Auckland -> Sydney, men opphold i 3netter
Sidney -> Hong Kong, med opphold i 4 netter.
Hong Kong -> Beijing, men opphold i 7 netter.
Beijing -> Oslo, tilbake med et lass av minner!

Jeg kan ikke engang få begynt å fortelle hvor skuffet jeg kommer til å bli hvis jeg ikke får plass på University of Auckland. Jeg kommer til å gråte mine modige tårer uansett hva utfallet blir. Får jeg vil jeg bli enormt skuffet og se hele min eventyrferd renne ned i toalettskålen. Da blir det ingen handletur på Rodeo Drive, ingen hiking langs The great wall og China, ingen fantastisk studieopplevelse i Auckland og ikke noe opera i sydney. Får jeg derimot , vil jeg gråte over min tapte tid med venner og spesielt Erik. Jeg vil savne han så ille at det er godt mulig jeg får diagnosen "kjærlighetsgal" når jeg kommer hjem igjen. Jeg kommer til å savne alle vennene mine og jeg kommer til å savne skolen. Men så blir spørsmålet hva som er vært å gråte over?
Jeg vil heller gråte av savn enn av sorg. Så jeg blir faktisk mest lei meg hvis jeg ikke får muligheten til å dra.

Det som strømmer mot meg som et problem nå, det er økonomien. Jeg har allerede fått tilbudet av min eksepsjonelt generøse mor, om at hun kan betale husleien min mens jeg jer borte. TUSEN TAKK MAMMA! Jeg kommer virkelig til å elske deg enda et hakk høyere (hvis det er mulig) for dette. Jeg har satt opp en spareplan for meg selv, og har allerede spart 5000,- (oi oi oi...litt sarkasme der ja), men jeg MÅ få spart opp 10000,- til før jul. Så må jeg ønske meg gull og grønne penger i julegave av mine foreldre og av min mormor. Sølvbestikk får være sølvbestikk i år. Hvis jeg da klarer å sope sammen en 3000,- i julegavepenger så er jeg nesten oppe i 20000. Bare flybiletten koster meg 15000,-, men jeg får jo her halvparten dekket av lånekassen (takk og lov). Jeg blir litt tullerusk av alt dette. Jeg gleder meg bare så enormt.

Jeg regnet litt på ting og fant ut ca hvor mange penger jeg trenger:
Flybilett: 15000
Hoteller: 8000 (Utrolig hvor billig det er i Beijing og Hong Kong)
Fors.ring: 1500
Legesjekk: 1500
Mat på tur: 4000
Totalt: 30000
Lånekassa: -7000
ER LIK: 23000

Så hvis jeg er flink jente går dette kjempebra!
Offfff....jeg blir så glad og trist av å tenke på dette.....

Nei, nå må jeg gi meg for idag.

Skolestart - glede og irritasjon hånd i hånd!

Noen vil vel rope "Jippi det er skolestart" og jeg trodde faktisk jeg var en av dem. Torsdag startet skolen igjen med registrering og en slapp forelesning om noe jeg ikke gadd å høre på....så i god gammel tro så gikk jeg! Fredag startet like for***** dårlig med en forelesning som på papiret skulle handle om "Oppbyggningen av kommunehelsetjenesten og dens samarbeidspartere". I realiteten snakket foreleseren (hvis man kan kalle hun det) om hvordan man velger ordfører, hvordan hele kommunen er bygget opp og i samme gammle troen så gikk jeg hjem og leste meg til det på Oslo Kommune sine sider. Flott og lettvint! Som allerede nevnt hadde jeg første vakten min på Ullevål på lørdag, men søndag derimot, på samme avdelingen, så var jeg plutselig på ett sykehus. Ting skjedde fort, avgjørelser ble tatt i et helt annet tempo en dagen før og jeg lærte ENORMT masse. Det var hvertfall kjempemoro.

Dette blir sikkert masse masse klaging om skole osv, men idag da.....da hadde vi første gruppetimen. Men for å ta det flotte først hadde vi "ressursforlesning" med en overlege om hjerte og karsykdommer. Kjempespennende og moro. Lærte over middels på en skala fra 1-10 og han som foreleste kunne sakene sine :) Flott jobbet.

Det som derimot ikke var så flott var gruppetimen. Gruppelæreren min er en forferdelig dame....kan ikke få sagt det en gang. Fysj!!!! Men jeg vil ikke legge ut om alt sånt "æsj" her, dette skulle jo være mine gleder mot utveksling....

Jeg fikk nemlig en glede også - det eneste fornuftige den gruppedama sa i løpet av to timer var at "Det er sjelden vi fyller opp alle plassene i Australia og på New Zealand....det er nok litt langt vekk" JIPPI!!!!!!! Så jeg begynner å gjøre det jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle - jeg begynner å få forhåpninger!!!

For å gi noen litt glede å dele med meg så tenkte jeg at jeg skulle legge ut noen bilder sånn at dere ser hvor jeg faktisk "skal" hen:

Dette er altså Auckland City by night :) Er jo faktisk en skikkelig storby. Jeg trodde det var en liten tært med et par hus jeg :p

Vel, jeg skal tidlig tidlig på skolen i morgen med enda en ressursforelesning, men jeg vet ikke om jeg drar siden jeg ikke får sove, usj!!!
We who live will see!

Første møte med et sykehus!

Idag hadde jeg altså min første vakt som assistent på Ullevål sykehus og denne vakten var på Nevrologen. Kvelden har vært så stille og jeg trodde ikke jeg var på et sykehus engang :) Så første møte mitt med et sykehus var ikke helt som jeg hadde forventet meg.
Ute regner det like godt som det har gjort i hele dag. Jeg må si jeg lengter tilbake til sommeren, selv om jeg faktisk skulle ønske det var høst i forje uke. Det klarer aldri å bli akkurat sånn som jeg vil ha det :) Så det var veldig godt å bli hentet på jobben idag.

Jeg sliter fortsatt litt med å finne ut av dette blog-greiene, får det ikke helt til osv. Må nå ty til "leksene" å lese bruksanvisningen nøye og forstå hva jeg gjør galt.
Vi får se vi får se.



Kine

Tolmodighet er en dyd :)

Vel, så langt skjønner jeg ikke noen ting av denne bloggen. Ikke får jeg frem det jeg prøver å legge ut, ikke får jeg byttet utseende på denne dr**** og ikke får jeg frem bilde på profilen min. Dette er jammen ikke lett. Prøvde først en gang, men endte opp med å slette alt for å prøve på nytt, men det vil jo ikke bli slettet engang......dette er no slit!!! Men vi prøver igjen. Tolmodighet er en dyd, og nå gikk det slik jeg ville at det skulle gå!!!

For de av dere som ikke kjenner meg heter jeg altså Kine. Jeg er sykepleierstudent i Oslo, snart 22 år og samboer med verdens mest fantastiske gutt. Tiden min fremover nå vil dreie seg mye om studiene, spesielt tankene rundt utveksling og om jeg kommer meg til New Zealand fra februar 2007. Jeg har lenge drømt om å dra ut å møte verden og dette er en fantastisk mulighet for å gjøre akkurat dette.
Søknadsfristen går ut 10.oktober, så frem til den datoen skal jeg finpusse på søknaden min og krysse fingrene for at jeg kan flytte til "The down under".

Keep on folowing - more post is coming up :)